17.vindu: Hardbrød og lengsel

Frosten har lagt sitt teppe over landskapet. Gradestokken kryper ned under minus 20. Pus og gjesten søker inn mot varmen. Tankene innover.

Jeg har gjort min største av mange tabber på Sandom hittil, og det sier ikke så lite. For ei stund siden skulle jeg bestille 20 leiver flatbrød, som kalles hardbrød her. Men det som kom igår, var lefser, mjukbrød.
Jeg vet at det var jeg som sa feil i farta da jeg bestilte, så da bakste-damen kom med dem, klarte jeg ikke å si at det var feil. Og de er betalt. I det hele tatt har jeg fortrengt saken til idag for om mulig å få den til å forsvinne, uten å måtte snakke om det, men alle vet om lefsene som kom. Og en dag vil det bli spørsmål om flatbrød... Lefsene på kjøla forsvinner heller ikke. Dem skal vi nok få servert, til glede for gjestene, og det er faktisk mulig at ingen av dem vil savne det hjemmebakte flatbrødet.
Så hvorfor er det så vanskelig for meg å le av meg selv, eventuelt ta den fortvilte varianten, og gråte åpent over det jeg har gjort?
På den ene siden ser jeg det komiske i saken, og ville le med om de andre lo av meg.
Jovisst er det en stor sak: Jeg er ansvarlig for maten, og skal ha kontrollen. Vi er et lite sted med trang økonomi.Vi skal ikke sløse.
Men om jeg ser det i perspektiv: Ingen har dødd eller blitt syke, ingen har blitt såret hverken på den ene eller den andre måten. ( Bortsett fra meg selv...) - Så hvorfor være redd?

- Hva er jeg redd for?

I denne uka har vi tatt fram lengselen i morgenbønna. Tenk etter hva din dypeste lengsel er. Flatbrødsaken viste meg hva min dypeste lengsel er: Å bli møtt med raushet. Selv om jeg gjorde en tabbe. Å finne, bli funnet av, en Gud som er raus. Et fellesskap som er raust.

Er jeg raus? Hvor mange ganger denne uka har jeg ikke sagt til min venninne: - Nei, du må gjøre det på den måten? Hvordan skal hun kunne vite hvordan vi gjør ting i Norge?

En raus Gud - det sies at ingen spør etter en nådig Gud mer, men er det ikke det samme?
Søker ikke sårede mennesker idag en Gud som er raus mot dem? Selv om de kommer med den gale bestillingen. En Gud som er raus selv om jeg tar feil av hardbrød og mjukbrød.
Han kjenner jeg! Raushet er min lengsel, en lengsel for livet.