onsdag, mai 28, 2008

Maidager

Dagen etter 17.mai gikk vi tur i Kollen, fjellet bak Sandom. Hvis du er på en vanlig retreat, rekker du akkurat opp og tilbake før formiddagens veksellesning, den dagen det ikke er nattverd på morgenen. Vår tur tok fire timer, fordi vi ikke gikk rett ned igjen. Vi gikk et stykke mot Lom for å se hvordan det så ut der leirraset hadde starta.
Jeg våget meg ikke helt nedi, men barna fant leire som de kunne lage noe av! Dette raset har lenge sperra Kollavegen, men nå går det an å kjøre, på eget ansvar.....
Like overfor Sandom fant vi en annen raritet: En gradestokk midt i skogen! Kanskje det er en nyttig ting?
Fra skog til bil: Det har vært husfolkdager for Sandom og Tomasgården på sistnevnte sted, og det ble en rimelig lang kjøretur ned til Kornsjø. Og det gjelder å nytte tida! Med bærbar pc kan kontoret tas med overalt.
Siste: Nå er sommeren kommet, i alle fall en smak av den! Foran oss ligger først 9 dager med ignatiansk retreat. Det jobbes hektisk med å få alt istand til å ta imot: Menyer lages og revideres, matvarer bestilles, butikkene i Lom tråles for å finne riktig diettmat, de nye stolene kommer på plass i Stillhetens Hus, og jeg sitter i karmen og prøver å pusse vinduer på norsk vis mens sola skinner og det er riktig så varmt og godt.

tirsdag, mai 20, 2008

Snø og is på 17.mai


For første gang skal jeg feire 17.mai i Nystuggu, og har for anledninga kjøpt flagg! Kanskje du kan se det? Du ser vel også nysnøen i fjellet. Utpå dagen kom det bitte litt ovenfra også, men bare såvidt, mens vi spiste is etter konkurransene på skolen. Dermed fikk uttrykket "snø og is" nytt innhold!





Etter gudstjenesten, der jeg fikk den ære å være kirkevert i nordlandsbunad, toget store og små bokstavelig talt langs nr 15 mot Garmo skole. Været var ikke så verst, bortsett fra at det var kaldt!








På skolen hadde elevene laget til et program om
Henrik Wergeland, med flere av sangene hans. Og vi fikk pølse med lompe, kaffe og kaker. Etterpå var det konkurranser, det begynte med de under skolealder, og endte opp med de voksne, der mange etterhvert fikk problemer med å komme under stanga. Alle som deltok, fikk is som premie, og etterhvert fikk alle sammen!





På veg tilbake til kirka, der jeg hadde bilen parkert, tenkte jeg at det jo minnet litt om 17.maifeiringa i Japan, det var til og med en gang der også at det nesten var kaldt ute i bunad!
Her ser du Garmo sentrum, med kirke og butikk med post, og det for oss så viktige busstoppet!







Kommer du fra Otta med bil, så skal du ta av her i krysset på Garmo. Velkommen!
Og velkommen sommer, etterhvert!

søndag, mai 11, 2008

Pinse og kirkesøndag anno 1808

Våren og pinsen er kommet Lom! Og gudstjenesten 1.pinsedag ble feiret som en gudstjeneste anno 1808, med liturgi, språk og drakter som minnet om gamle dager.
Til og med prekenen var Læstadius pinsepreken fra 1853!







Her var mange flotte drakter å se!










Almuen venta på kirkebakken til de kondisjonerte hadde inntatt sine plasser.













Det Waagske Companie var med i kirken og hadde exersis og salutt på utenfor kirken etterpå.











Mens lensmann og prest bivånet det hele!

Våren kommet til Sandom!














Ja, nå er våren kommet! I går, på pinseaften, var det 20 grader. Det ble sådd og planta blomster rundt husene på Nord-Sandom.













Men vår og snøsmelting har ikke bare gode sider. Kollavegen har vært sperra av ras på veg mot Lom i over ei uke nå. De har venta med å utbedre pga fare for flere ras. Så vi må om Garmo for å komme noe sted.













Vegen vi går daglig blir mer og mer vårlig for hver dag.













Det ser ut som om bjørkelauvet springer ut til 17.mai!













Sandom-tunet er fritt for snø, og vannsprederen er kommet fram. Og så er det pinse og løfte om levende vann!

mandag, mai 05, 2008

Våren kommertil Lia

Så er det faktisk en måned siden jeg skrev i bloggen! En av grunnene til det er at jeg har vært på en 8 dagers ignatiansk retreat på Lia Gard ved Koppang. Japanerne bruker uttrykket "å vaske sitt liv", akkurat som du vasker klær. Det var en slik opplevelse! Ikke fordi jeg ble reinere, men fordi det var et viktig steg i landingsprosessen, både i Norge og i eget liv.
Og så var vi midt i norsk vår, selv om snøen fremdeles lå dyp i skogen omkring!



Hestehov i bakkene!












Hestehov ved smeltevann.












Noen blomstrer seg opp gjennom isen der det er mulig...











Krokusen er på plass!
Norsk vår for første gang på 6 år.

søndag, april 06, 2008

Påsketid

I dag sa presten at påsketida varer helt til pinse. Derfor skriver jeg frimodig om påske i bloggen, selv om det er ei stund sida de fleste hadde påskeferie!
Her er påskemorgen på Sandom:















Klokka seks vekkes gjestene, og en halv time seinere ringer klokkene til morgengudstjeneste!














Retreatleder har vært tidlig oppe og ordna i kapellet: Steinen er velta bort, det er lys i grava, og sommerfuglene er på plass! Etterhvert tennes alle lysene i kapellet, og det er nye blomster på nattverdbordet.
















Det var visst ingen som var på toppen av Kollen for å se soloppgangen, men påskesola strømmer etterhvert over tunet.














Når gjestene kommer til frokost i Bakkehuset, blir de møtt av japanske påskeegg med snø på.















Inne er det dekket til festfrokost.
Blomster, lys og pynt er på plass etter to dager med nakent bord og sørgeflor: Den dagen Jesus døde, og hvetekorndagen, da alt stod stille.
Men nå er det påske, og festen og gleden har begynt....

God påsketid!
I

Fra Langfredag














Dead man walking
Du slår armane ut og ropar:
Gud døydde for meg!
Den store dagen
Good Friday - God Friday
Gud døydde for meg














Dead man walking
Du slår armane ut
Frå no av går de saman
Fem raude roser på nattverdbordet
Men om tre dagar
Skal du lyfte armane
i jubel
Guten på veg under tung himmel:




















Gud døydde for meg
Om tre dagar skal skyene lyfte seg
Guten på veg heim

Dead man walking
Han ber på ein kross

Dead man walking
For siste gong

Dead man walking
- Man Alive!

tirsdag, mars 18, 2008

Palmesøndag
















































den palmesøndagen

Jesus kom langs Kollavegen

sette han seg ikkje ned for å meditere

som dei andre


roleg tok han bøtta

og gjekk ned for å vaske do



slik som eg



godt å tenkje på for eit husfolk

etter retreat



torsdag, mars 13, 2008

Solfest og fasteaksjon














Så har det skjedd! Sola strømmer over tunet på Sandom. De første strålene nådde klokketårnet 3.mars, men vi hadde ikke solfesten før ei uke seinere. Da var det grått, men sola skinte på døra til Marianne.














De av staben som hadde vært med på solfesten tidligere, kom iført eller pynta med noe gult, og det gjaldt selvsagt bordet også.














"Noe gult" kan også være en refleksvest!
Og vegetarpizza med potetskruer blir ei fin sol på tallerkenen.














Endelig kom solkaka på bordet! Sjokoladekake med nonstop, vaniljekrem og mandarin.
Vi serverer alltid gjestene non-stop på rommet. Ingenting her er tilfeldig, og ikke det heller. Kan du gjette symbolikken? - Selvsagt, Guds kjærlighet tar ingen ende, den er non-stop!
Jeg har nok som japan-misjonær en liten ambivalens overfor å feire sola, det minner litt mye om solgudinner og slike ting. Men jeg gleder meg over solskinnet som en gave fra Skaperen og takker Ham for strålene som kommer mildt inn kjøkkenvinduet slik at vi ser at det burde ha vært pusset. Tenk at den er tilbake. Og snart er det påske.

onsdag, februar 27, 2008

Bak kulissene

Har du noen gang vært på Sandom og lurt på hvordan det ser ut bak kjøkkendøra, den som husfolket alltid lukker så omhyggelig med albuen når de serverer?
Her er det hemmelige rommet, der stillheten avløses av hektisk aktivitet. En lager middag, med forskriftsmessig nett over håret. Ved bordet bak forberedes utsendelsen av Rundbrevet.
Gjestene? De har trukket seg tilbake til Stillhetens Hus rustet med dagens Jesusmeditasjons-ark.
Var det den dagen vi mediterte over fotvaskingen, tro?
Før jeg slokna ved midnatt hadde jeg en vill tanke om å ha en fotvaskrunde ved kjærlighetsmåltidet for å leve oss kollektivt inn i teksten, men jeg kom heldigvis i tide fram til at det ikke passer så godt for norsk vinterføre. Tenk bare på alle strømper og sokker som må av! Hva er fotvasking satt inn i vår kontekst? Tja, det kan for eksempel være å hakke og måke veg slik at de andre gjestene kommer seg trygt over til frokosten uten å gå i bakken! ( Slik som etpar av gjestene gjorde.) Andre hadde forslag om å vaske hverandres hender og smøre dem inn med krem, noe som kan være svært aktuelt i det vanligvis så tørre vinterklimaet her!
Men kanskje et fint pynta rom og bord til kjærlighetsmåltidet også kan være en slik tjeneste? Her har vi lagt siste hånd på verket. Et enkelt måltid med Sandoms nattverdbrød, hjemmebakt flatbrød fra Lom, urtete fra Aukrust gard, ost, smør og frukt. Og med vann fra egen brønn til! Med salmer, bønn og deling av Guds gaver rundt bordet. "Smak og se at Herren er god!"
Kjærlighetsmåltidet er høydepunktet for mange av gjestene, fra de blir ønsket velkommen med et varmt håndtrykk, til de blir sunget over tunet av hutrende husfolk som ikke går inn i varmen igjen før siste gjest forsvinner inn av døra. Og, jo, dette måltidet er vel et høydepunkt for husfolk, også. Gjestenes overraskede blikk når de geleides inn i festsalen, er vel verdt alt det ekstra strevet!

tirsdag, februar 12, 2008

Langs Kollavegen

Vi er midt inni den heltause retreaten. Når gjestene stikker hodet ut av døra til Stillhetens Hus, kan de nå se fjellene i sol på andre sida av elva. Du skjønner kanskje hvorfor det kalles Solsida og Solsidevegen?
















Nå ligger Bakkehuset i skyggen, men bare vent til neste måned! Sjogen har lavet ned, men snøfreseren har vært flittig i bruk, så gjestene kommer seg tørrskodd over til frokosten.








Når vi ikke har retreatgjester, foregår morgen-eller middagsbønn i Veslekapellet, ca 350 meter unna. Kommer du på retreat, kan du bruke dette vesle gudshuset fritt til egen bønn og meditasjon. Det er godt å kunne bryte av arbeidet og få en frisk spasertur fram og tilbake. Og det regnes som arbeidstid! På vandringen gleder vi oss over lyset som sakte vinner over mørket.




På grunn av snøen er det stort sett turer langs Kollavegen som er aktuelt for retreatgjestene nå. Men der kan en se og møte forskjellig, både rådyr og elg. Sporene er i allefall der!

Det er stort sett på fridagene jeg spaserer Kollavegen videre, forbi Nord-Sandom. Søndag lå selve veggen i skygge. Men hva er det jeg kan se langt der framme?




Jo, det er selveste Lomseggen som kneiser i sola, og det er første søndag i faste. Vi går mot lysere tider, mot påskemorgen!

onsdag, februar 06, 2008

Askeonsdag

Askeonsdag. Vi har begynt fastevandringen mot påske. I fjor laga jeg en hel fastekalender. Går det bra denne gangen, tro?
I dag jobber jeg med Rundbrevet, og har nettopp gjort brevet til Den Indre ringen klart til utsending.
Det er noen ting som likner, selv om mye er forskjellig fra ifjor. Da skrev jeg også bønne-og informasjonsbrev, og altså: Blogg. De siste dagene har jeg tenkt på at det å være retreatarbeider har noe grunnleggende felles med det å være misjonær, slik som jeg har opplevd det: Du må vite hvorfor du er her, ha det overordna målet, visjonene, motivasjonen klart og tydelig for deg. Hverdagen består av så mange små og store oppgaver, og det er ikke alle som er like meningsfylte eller tydelige hver for seg. Det er lett å tenke: Er det dette jeg kom hit for? Da er det viktig å se at den lille tingen er en del av et stort bilde, som ville ha vært ufullstendig uten den.
Et ikon består av mange penselstrøk. Hver for seg gir de kanskje ikke mening, men samlet og satt i system viser de Kristi ansikt for menneskene. Det er det som er målet , både på Sandom og i Japan, at mennesker skal se Kristus tilstede i sin hverdag og følge Ham. God fastevandring!

søndag, februar 03, 2008

Uke 5: Sushi og solkaffe

Uka begynte med sushi og slutta med solkaffe.
Sushi-selskapet ( med instant misoshiru, for den som forstår det!) var rundt bordet i Nustuggu, der jeg bor. Det var min tur til å ha Bibelgruppa på besøk. Vi var 8 og fikk akkurat plass rundt bordet. Vel, vi hadde sikkert kunnet plassere et par til, også! Det var spisepinneplikt, men som du ser, ingen sure miner for det.
Etter mat og samtale om søndagens tekst, avslutta vi som seg hør og bør med aftenbønn i Veslekapellet.
Slik begynte uka, og nå har dagene blitt merkbart lysere. Slik at på lørdag ble jeg invitert på solkaffe i Skjåk! Det går nok flere uker før klokketårnet på Sandom igjen ligger badet i sol, men solskinnet kryper nedetter solsida og snart kommer det over elva!

søndag, januar 27, 2008

Uke 4(eller 5?)

Det er lenge siden sist, og vi er alt langt ute i januar. Uke 4 er over og vi begynner på 5. Jeg var ikke så glad for ukenumrene mens jeg var i Japan. Der gir de ikke ukene numre på kalenderen, så når noen fra Norge bare oppga ukenummer, måtte jeg begynne å telle. Men det er rart hvor fort en venner seg til ting som er annerledes, for eksempel det at søndag kommer sist i uka, og ikke først som i det buddhistisk-shintoistiske Japan( !!!)...
Jeg har ikke bare sett skinn av sola, men den selv siden sist. Det var på Inspirasjonshelga på Lia Gård sist helg.
Gjett om jeg nøt det! Her stenger jo fjellene for sola ei god stund, og i tillegg ligger vi på "skyggesida."









Men det er ingen sure miner i husfolket for det! Vi nyter våre ukentlige husfolkmiddager, her sammen med våre to arkiverende venner. Sandoms historie vil nemlig bli å finne på Riksarkivet i Oslo heretter.


Denne helga har snøen (eller sjogen!) bare lavet ned. For meg som er vant til Nord-Norge virker det ikke uvanlig, men de fastboende sier at slik har det ikke vært på mange år.

Barna på tunet koser seg!
Men ville jeg klare å komme meg til kirka med bilen?I dag skulle jeg nemlig ta min første tørn som tekstleser i Lomskyrkja.
Ville plogen komme i tide, og ville jeg i det hele tatt komme meg opp på vegen?
Men jeg sto opp i god tid og gikk igang med snøskuffe(ca 1 1/2 times tid), bare for å oppdage at det hadde falt nokså mye snø siden siste brøytebiltur! Men det gikk bra fram til hovedvegen, og videre til Lom sentrum.








Og der lå Lomskyrkja med sol på fjella omkring.
Nå er det ikke lenge igjen!

Ja, jeg lengter etter lyset, at det skal være lyst når jeg står opp.
I fjor venta jeg på plommeblomstringa, nå er det sola.