Så har det skjedd! Sola strømmer over tunet på Sandom. De første strålene nådde klokketårnet 3.mars, men vi hadde ikke solfesten før ei uke seinere. Da var det grått, men sola skinte på døra til Marianne.
De av staben som hadde vært med på solfesten tidligere, kom iført eller pynta med noe gult, og det gjaldt selvsagt bordet også.
"Noe gult" kan også være en refleksvest!
Og vegetarpizza med potetskruer blir ei fin sol på tallerkenen.
Endelig kom solkaka på bordet! Sjokoladekake med nonstop, vaniljekrem og mandarin.
Vi serverer alltid gjestene non-stop på rommet. Ingenting her er tilfeldig, og ikke det heller. Kan du gjette symbolikken? - Selvsagt, Guds kjærlighet tar ingen ende, den er non-stop!
Jeg har nok som japan-misjonær en liten ambivalens overfor å feire sola, det minner litt mye om solgudinner og slike ting. Men jeg gleder meg over solskinnet som en gave fra Skaperen og takker Ham for strålene som kommer mildt inn kjøkkenvinduet slik at vi ser at det burde ha vært pusset. Tenk at den er tilbake. Og snart er det påske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar