3. mars er soldagen på Sandom-tunet. Etter å ha ligget i skyggen siden 13.oktober skinner sola endelig på klokketårnet! Anne Karin på veg over tunet løfter armene i velkomsthilsen og takk. Vi kan ikke rope, vi har da taus retreat, stille ute og inne. Men peke, smile og glede oss kan vi!
Det var ikke så mye å se av sola idag, men at korset lyses opp, er vel det viktigste? Heretter går det bare framover like til sommeren...
Men se, hvem er det som henger i klokketårnet? Du trenger vel ikke å klyve opp for å ringe til veksellesning, Steinar?
De hadde nok ikke fløyet dit opp, men det må ha vært noen spøkefugler som ikke hadde annet å ta seg til i vinterferien. Det hender nemlig at en eller annen prøver klokketauet i utrengsmål, fortrinnsvis på et tidspunkt når alle andre sover. Ingen av oss har hørt noe, og hvis en ringer slik at tauet henger seg opp og ikke kan nåes på vanlig vis, foregår det ikke helt lydløst.
Jo, vi innrømmer å ha vært alene hjemme ei stund, men det var ikke oss!
3. mars er soldagen på Sandom-tunet. Etter å ha ligget i skyggen siden 13.oktober skinner sola endelig på klokketårnet! Anne Karin på veg over tunet løfter armene i velkomsthilsen og takk. Vi kan ikke rope, vi har da taus retreat, stille ute og inne. Men peke, smile og glede oss kan vi!
Det var ikke så mye å se av sola idag, men at korset lyses opp, er vel det viktigste? Heretter går det bare framover like til sommeren...
Men se, hvem er det som henger i klokketårnet? Du trenger vel ikke å klyve opp for å ringe til veksellesning, Steinar?
De hadde nok ikke fløyet dit opp, men det må ha vært noen spøkefugler som ikke hadde annet å ta seg til i vinterferien. Det hender nemlig at en eller annen prøver klokketauet i utrengsmål, fortrinnsvis på et tidspunkt når alle andre sover. Ingen av oss har hørt noe, og hvis en ringer slik at tauet henger seg opp og ikke kan nåes på vanlig vis, foregår det ikke helt lydløst.
Jo, vi innrømmer å ha vært alene hjemme ei stund, men det var ikke oss!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar