tirsdag, mars 10, 2009

Solfest

Nå fyller solskinnet dalen, og sola smilte til meg gjennom trærne da jeg gikk på arbeid. Snart ligger også Sandom-tunet badet i sol. Endelig!
Jeg er beruset av lyset, av at dagene blir lengre og lengre. Det må være en yrkesskade fra Japan at jeg lengter etter våren. På tross av blendende skiføre rundt omkring! Det kjennes så lenge til. Hverken april eller mai er til å stole på, ikke som jeg er vant til. Og selv ikke sommeren behøver å trylle fram den etterlengtede varmen.... Jeg har visst glemt av hvor hett det var, og hvor lei jeg kunne være!


Uansett, igår var det solfest rundt bordet på Sandom- kjøkkenet, i kjent stil. Hovedpersonen stakk ansiktet fram mellom trærne i Kollen og strålte til oss. I kapellet sang vi Frans av Assisis solsang og takket han er skaper av lyset og selv som skinner som sola, før vi krøp opp i loftsrommet Elia for å be det inn som kreativitetsrom. Du er velkommen til å komme på retreat og prøve rommet!





Det går fort når sola først kommer.
Tunet ligger stille etter retreaten, nå kommer det ikke retreatgjester før til palmehelga, og i påsken. Vi har ledige plasser fremdeles, så det er bare å ta kontakt! En påskeretreat på Sandom vil du garantert ikke glemme. Det er som å ta påsken tilbake fra kjøpekrefter og turistreklame og gjøre budskapet til sitt eget igjen.
Retreat kan være å ta en sjanse, men det er ofte det gode valget.




Selv om tunet ligger stille, er det aktivitet inne. Vi forbereder kommende retreater. Her er jeg ganske så fornøyd over å ha bakt min første porsjon av Sandoms nattverdbrød, selv om de ikke var 100 % vellykka. Det kan du jo konstatere selv, som sagt.
Som du ser, har vi heller ikke restriksjoner på hodeplagg, bortsett fra at enkelte kjøkkensysler krever dem. Men det er ikke bare brødbaksten som gjør meg fornøyd: I morgen forlater jeg åstedet for ei stund og drar til Engen for å ha min egen retreat hos søstrene der noen dager!

- Men jeg fikk ikke komme inn på kjøkkenet.
Og nå har jeg venta i flere timer!

Slik går det når pusen følger med tilbake til Sandom etter middagsbønna i Veslekapellet.
Men det hører med til å oppdage verden.

1 kommentar:

Hulda sa...

Katten din er så søt.:) Virker som han er ordentlig snill også. Artig at han er ei skrivebordskatt. :) Tror han er ordentlig lur, syns han ser sånn ut.

Hvis du ser på bloggen min finner du flere innlegg om hvordan det ble i gangene i Oldrahuset. :) Et innlegg er først på bloggen, noen må du bla litt ned for å finne.