
- å glede seg over de små, enkle tingene, som en kopp kaffe og knekkebrød med brunost og hjemmelaga mandarinmarmelade på
- å ta fram de japanske malersakene som dessverre stort sett får kvile ellers i året. Male bildene som dukker opp under bønna eller greinene på treet utenfor kjøkkenvinduet. Legge merke til at de har knopper som snart er bristeferdige.

- å pynte kjøkkenbordet med en brikke fra skuffa og et lys fra stua, dekke på til seg selv som om jeg var gjest, og det er jeg jo!
- organisere dagen mellom tidebønner, egne bønner, måltider og turer, og kjenne at det er rom rundt meg, ikke bare i det åpne landskapet, men rom for tanker og følelser som ellers lurer under overflaten.

Og nå vet jeg endelig hva liturgi er!
- ta fram strikketøyet med det vanskelige mønstret som det ikke var ro for å begynne på hjemme. Bare stillheten som akkompagnement, men jeg savner hverken musikken eller lydboka.

- å få komme inn til dekka middagsbord når tida er der, nyte maten og utsikta uten sosial prat. Den får kvile når lydboka settes på.

Være i skjæringspunktet mellom å vente på å bli vist og å kjempe seg fri fra det som vil avspore.
- å få søndagsfrokost med bordvers der jeg endelig fikk bruk for skolefransken igjen!
Jeg hadde min egen, årlige retreat som gjest hos søstrene på Engen. Takk for gode dager!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar