Etter at jeg begynte på adventskalenderen ble det bråstopp i bloggen, både på grunn av at det ble travelt med alle juleforberedelser, og fordi jeg fikk problemer med internett. Så var det bare vanskelig å starte igjen...En av grunnene er sikkert at mens jeg var i Japan, var formålet med bloggen klart og tydelig: Å informere om arbeid og liv i Japan. Jeg lurer nå ofte på hvorfor jeg skriver blogg- og da er det ikke like lett å være motivert for å skrive. Vil jeg fortelle om livet på Sandom, og drive PR? Eller er det mer personlig? Jeg er ikke helt sikker på hvilken linje jeg skal legge meg på.
Vel, idag vil jeg i alle fall presentere Ignatius, som flytta inn sammen med meg i september, og nå er blitt stor katt som følger ivrig med i det som skjer i tunet på Nord-Sandom. Gamlepusen Sofus sine bevegelser er av spesiell interesse, samt snømåking.
Ignatius har kommet over sin villeste periode, og begynner å leve opp til navnet sitt. Om morgenen er han på plass i gyngestolen( les: bønnestolen) og venter på at jeg skal sette meg ned. Da legger han seg til ro på fanget, og ligger der til jeg må gå igang med frokosten.
Ignatius er skrivebordskatt. Han klarer fremdeles å presse seg ned i korga med A4-ark, og er parat til å hjelpe med bloggen, om det skulle trenges. Skriveren er også av stor interesse.
Men også en aktiv pus må slappe av. Ignatius har oppdaga at senga med ullteppe og dyne er både mykere og varmere enn hans egen. - Er jeg ikke fin, kanskje???
Og når jeg kommer fra arbeid på Sandom, kommer han hoppende og skal ta imot. Det er ikke så farlig for en liten katt å gå noen ekstra skritt, når han får komme inn til matfatet etterpå!Han blir ofte observert i området rundt Veslekapellet på Nord-Sandom. Med et slikt navn skulle det vel ikke forundre noen! Selv om han ikke kan la være å plage Sofus av og til....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar