Ved Soleggen

Tradisjonen tro går den siste turen, den med medbrakt sjokolade til alle i sekken, til Soleggen.Men alle skal ikke gå like langt. Derfor går vi ei stund i stillhet i flatere terreng, og tar veksellesning fra Salmenes Bok og matpakken ved et lite tjern underveis.
De som skal til toppen, går rett opp her.
Vi ser etter dem. Noen kan gå langt, andre ikke, men vi kan alle glede oss over fargene i naturen og stillheten omkring oss.
På veg ned fra fjellet kjører vi langs vassvegen.
Vassvegen er et bilde på retreaten: ”Han fører meg til vann der jeg finner
hvile, og gir meg ny kraft.” De minner om Herren Jesus, det levende vatn,
som gir oss liv og overflod, som vi også i sin tur får være bærere av til
verden.
Det er bare i tida juli-september vi har fjellvandring og går langs vassvegen.
Vassvegen Jesus, derimot, er en uavbrutt, stille strøm som bærer oss, og
inviterer til hvile og vandring uansett årstid og ytre forhold.


Bøn langs vassvegen

Å få vera ein vassveg,
bera velsigning,
overflod og liv til verda.

Men for å føra vatn
lyt noko spas vekk,
slik at kjelda kan renne fritt.
Furer som livet har meisla inn
fyllest med signing og liv.

Å vera ein vassveg
i dei tørre tidene,
når slusene er stengde:
Vassvegen kan ikkje ha
for mykje vatn.

Å få kvila i deg, Herre,
når eg er ein tørrlagd vassveg,
vite at når tida er inne
skal du opna slusa:
Kjenne på draumen
om lauv og gras og steg langs vegen.

Gjer meg til ein vassveg, Herre,
fyll meg med ditt levande vatn.

Anna Magni