I går blei sola borte for i år. Her ser du de siste glimt av sol over trærne på Nord-Sandom. Fram til midten av mars vil vi ligge i skyggen. Men det ser ikke så mørkt ut for oss som for dem som bor på solsida og ser bort på oss... Vi kan jo se skinnet av sola, som også kryper lenger og lenger opp utover høsten.
Og på veg til arbeid på Sandom kan vi se solrødmen langt borte. Som du ser, venter vi ennå på snøen. Når det ikke er måne, er vegen hjem etter en retreatdag skrekkelig mørk. Da er det på med hodelykt og refleksvest, for alle tilfelles skyld. En eller annen bil kunne jo forville seg hit i høstmørket.
Under den tause retreaten i forrige uke fikk det meste av lauvet hjelp av vinden til å fly sin veg bare for å dale dødt ned på plenen... Vårherre sendte vinden slik at trærne ble kvitt byrden. Slik blåser Den hellige Ånd og hjelper oss til å slippe det vi bærer på så det bare faller dødt ned på Vår Herres plen.
Sandom-husfolket benytter alle høve til å feire, og den første dagen uten sol på klokketårnet blei feira med svart non-stop og lakrisbåter. Ei lita forenkling fra den tida de bakte bløtkake med lakrisbåter. I morgen kommer et nytt innrykk med gjester. Forhåpentligvis vil de ikke legge så mye merke til at sola er borte. De ser jo skinnet, og peisbålet er ei god erstatning. Kanskje våre smil også?
Inne i Nystugua har vesle Ignatius funnet en god plass med lys og varme, bak pc-en når vi skriver blogg! Når han ikke plager gamlemons med å ville leke, eller følger gjestene fram og tilbake til Veslekapellet. Ja, han begynner å leve opp til navnet sitt!!!
Og på veg til arbeid på Sandom kan vi se solrødmen langt borte. Som du ser, venter vi ennå på snøen. Når det ikke er måne, er vegen hjem etter en retreatdag skrekkelig mørk. Da er det på med hodelykt og refleksvest, for alle tilfelles skyld. En eller annen bil kunne jo forville seg hit i høstmørket.
Under den tause retreaten i forrige uke fikk det meste av lauvet hjelp av vinden til å fly sin veg bare for å dale dødt ned på plenen... Vårherre sendte vinden slik at trærne ble kvitt byrden. Slik blåser Den hellige Ånd og hjelper oss til å slippe det vi bærer på så det bare faller dødt ned på Vår Herres plen.
Sandom-husfolket benytter alle høve til å feire, og den første dagen uten sol på klokketårnet blei feira med svart non-stop og lakrisbåter. Ei lita forenkling fra den tida de bakte bløtkake med lakrisbåter. I morgen kommer et nytt innrykk med gjester. Forhåpentligvis vil de ikke legge så mye merke til at sola er borte. De ser jo skinnet, og peisbålet er ei god erstatning. Kanskje våre smil også?
Inne i Nystugua har vesle Ignatius funnet en god plass med lys og varme, bak pc-en når vi skriver blogg! Når han ikke plager gamlemons med å ville leke, eller følger gjestene fram og tilbake til Veslekapellet. Ja, han begynner å leve opp til navnet sitt!!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar