Adventstreet på plass

Adventstreet er på plass. Det ble henta nedenfor Nord-Sandom den første dagen vi gjennomførte bestemmelsen om å gå på isen(sanda) fram og tilbake, i allefall en veg, til Veslekapellet. Denne tidebønna er midt på dagen, så da kan vi få mosjon og litt dagslys samtidig. Den første dagen gikk vi begge veger på elva, tilbake bærende på adventstreet, som var toppen av ei stor furu. Damene på hver sin side foran, og Steinar bak ved toppen av treet.

Plenen har et hull som er laga til treet. Så det ble satt opp sammen med uttalte bønner om at det må få stå i fred i år...

Vi klarer ikke den lengste kapellturen hver dag, men vi har begynt!

Advent første vindu

Nå er det lenge siden jeg har gjort noe med bloggen, det skyldes delvis at jeg har problemer med internettforbindelsen hjemme hos meg. Men jeg har lyst til å lage en adventsblogg i år også, så får vi se om jeg klarer å stå løpet ut...
Advent begynte i alle fall med Lys Våken , med 14 elleveåringer og ledere som syntes det var spennende å overnatte i den ærverdige Lomskyrkja. Her får de omvisning i kirka. Vi hadde aktivitetsløype, måltider på frivillighetssentralen, fortalte om advent og så var det work-shop der vi laget midnattsgudstjenesten. Utpå kvelden fikk vi besøk av Endre Skjåk, som ga oss et glimt av kirka si historie. Kirkas nye år ble feira utpå natta, med grilling ute på parkeringsplassen. Jeg fortalte ei godnatthistorie fra Japan, men den kunne visst ha vært mye lengre, for klokka var nok godt over fire før alt roet seg. Jeg visste i allefall ikke mer før klokka var åtte og det var tid for å lage frokost.

Siste glimt av sol

I går blei sola borte for i år. Her ser du de siste glimt av sol over trærne på Nord-Sandom. Fram til midten av mars vil vi ligge i skyggen. Men det ser ikke så mørkt ut for oss som for dem som bor på solsida og ser bort på oss... Vi kan jo se skinnet av sola, som også kryper lenger og lenger opp utover høsten.

Og på veg til arbeid på Sandom kan vi se solrødmen langt borte. Som du ser, venter vi ennå på snøen. Når det ikke er måne, er vegen hjem etter en retreatdag skrekkelig mørk. Da er det på med hodelykt og refleksvest, for alle tilfelles skyld. En eller annen bil kunne jo forville seg hit i høstmørket.
Under den tause retreaten i forrige uke fikk det meste av lauvet hjelp av vinden til å fly sin veg bare for å dale dødt ned på plenen... Vårherre sendte vinden slik at trærne ble kvitt byrden. Slik blåser Den hellige Ånd og hjelper oss til å slippe det vi bærer på så det bare faller dødt ned på Vår Herres plen.
Sandom-husfolket benytter alle høve til å feire, og den første dagen uten sol på klokketårnet blei feira med svart non-stop og lakrisbåter. Ei lita forenkling fra den tida de bakte bløtkake med lakrisbåter. I morgen kommer et nytt innrykk med gjester. Forhåpentligvis vil de ikke legge så mye merke til at sola er borte. De ser jo skinnet, og peisbålet er ei god erstatning. Kanskje våre smil også?
Inne i Nystugua har vesle Ignatius funnet en god plass med lys og varme, bak pc-en når vi skriver blogg! Når han ikke plager gamlemons med å ville leke, eller følger gjestene fram og tilbake til Veslekapellet. Ja, han begynner å leve opp til navnet sitt!!!

Ved Soleggen

Tradisjonen tro går den siste turen, den med medbrakt sjokolade til alle i sekken, til Soleggen.Men alle skal ikke gå like langt. Derfor går vi ei stund i stillhet i flatere terreng, og tar veksellesning fra Salmenes Bok og matpakken ved et lite tjern underveis.
De som skal til toppen, går rett opp her.
Vi ser etter dem. Noen kan gå langt, andre ikke, men vi kan alle glede oss over fargene i naturen og stillheten omkring oss.
På veg ned fra fjellet kjører vi langs vassvegen.
Vassvegen er et bilde på retreaten: ”Han fører meg til vann der jeg finner
hvile, og gir meg ny kraft.” De minner om Herren Jesus, det levende vatn,
som gir oss liv og overflod, som vi også i sin tur får være bærere av til
verden.
Det er bare i tida juli-september vi har fjellvandring og går langs vassvegen.
Vassvegen Jesus, derimot, er en uavbrutt, stille strøm som bærer oss, og
inviterer til hvile og vandring uansett årstid og ytre forhold.


Bøn langs vassvegen

Å få vera ein vassveg,
bera velsigning,
overflod og liv til verda.

Men for å føra vatn
lyt noko spas vekk,
slik at kjelda kan renne fritt.
Furer som livet har meisla inn
fyllest med signing og liv.

Å vera ein vassveg
i dei tørre tidene,
når slusene er stengde:
Vassvegen kan ikkje ha
for mykje vatn.

Å få kvila i deg, Herre,
når eg er ein tørrlagd vassveg,
vite at når tida er inne
skal du opna slusa:
Kjenne på draumen
om lauv og gras og steg langs vegen.

Gjer meg til ein vassveg, Herre,
fyll meg med ditt levande vatn.

Anna Magni

Flere septemberfjell

Fra toppen av Læshø kan vi se ned på Lom sentrum, og bortover mot Skjåk.

Nærbilde av lyngen:
De andre er allerede langt over alle hauger, mens vi på mellomturen tar det litt roligere ned mot parkeringen.
Vi tar oss tid til å sanke dvergbjørk og annet til pynt ved kjærlighetsmåltidet.

Septemberfjell

Fra den siste meditasjon og fjellvandring-retreaten i år. Naturen rundt Brimi fjellstue har kledd seg i rødt!
Vi raster på samme sted som i august, men det er nok et hakk kaldere enn sist! Vi skal opp på fjellet i bakgrunnen, og fram til ei steinbue ved et lite vatn.
Skyene ligger lavt over fjellene.

Endelig framme! Inne i bua var det godt og varmt etter de siste gjestene, og vi delte restene av frukt og sjokolade.

Septemberfjord

no teier vinden
eit varleg streif av sol
og gyllen skog

du høge klårleik
og du djupe visse
slik sig min båt mot land
med vare tak

for eg har rodd og rodd
eg har fart vide
no veit eg at eg alltid var på veg
til denne tida og til denne staden
ei rydda stø
imellom tang og hav og tid

no teier vinden
eg ankrar opp
i still og djup septemberfjord

finn eg di dør
og finn eg henne opna
finn eg deg der, mi lengt,
då har eg funne heim

Et nytt familiemedlem!

Lørdag 6.september tok livet i Nystugu en ny vri. Det var da Ignatius kom i huset! Han ble oppdaga på finn.no, og jeg møtte ham på Esso-stasjonen i Lom. I naboenes kaninbur ble han fraktet hit, og har etterhvert tatt hele stugua i eie. Mens jeg lasta opp bildene satt han på fanget og fulgte med at alt gikk riktig for seg.




Ignatius ville gjerne hjelpe til med å rense tyttebær! Du lurer kanskje på navnet? Tja, man kan få mye åndelig veiledning av en katt. Bare tenk etter!
Men foreløpig passer han best til økenavnet "den ville og galne"...

Flere augustbilder

Dette så tungt ut, Laffen! Det er ved til grua.Underveis mot toppen måtte veden bytte plass og kom i ryggsekken. Godt med en rast underveis!
På veg ned igjen ser vi utover Tessen og helt over mot Rondane.
Kveldssola viser de siste strålene, og et reinsdyr som kom mot oss, stopper for å studere disse skapningene, på trygg avstand.
Når turen er over, vanker det noe godt - med pynt, selvsagt!

Augustbilder

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen. Det har vært travelt med retreat og gjester, men den viktigste grunnen er kanskje at jeg av og til lurer på hva slags formål bloggen skal ha nå. Mens jeg var i Japan, var det informasjon om misjonsarbeidet. I fjor var det en slags "komme-hjem"- dagbok. Nå har det gått et år siden Sandom ble hjemme, og jeg føler behov for å definere et mål på nytt. Men imens kan du jo kose deg med noen bilder fra sensommeren.Tenk at jeg kunne ta bilde av japanske venner ved vassvegen! De kom hit i slutten av juli for å se hvordan jeg hadde fått det, og fikk med seg både Lomskyrkja, Bakeriet og diverse bærplukking i tillegg til et glimt av fjellet.
Dette er andre gjester, på veg opp fra Brimi fjellstue. Vi skal opp på ryggen foran oss.
Nå er det like før oppstigninga begynner!
Oppe på flata ligger ligger et fjellvatn og blunker mot den blå himmelen.
Ved steinbua var det grue til matlaging og steinbenker til å sitte på.

Meditasjon og fjellvandring 2

Neste dag kjørte vi opp til Soleggen, på motsatt side av elva, slik at vi fikk se Lom sentrum og Lomseggen ovenfra.
Vannet ser forlokkende ut, men det er kaldt!

Neste dag- klare for å bestige Soleggen, første etappe i rolig meditasjonsvandring.
Oppe i skråninga skal vi ha pausen og veksellesning før vi går videre i ulikt tempo.

På veg opp var det litt av hvert å ta bilde av, både kjent og ukjent vegetasjon.
Min medvandrer kunne fortelle meg navnet på denne skjønnheten: Mogop! Jeg hadde aldri hørt om den før, men det viser seg at den er fylkesblomsten til Oppland.
Oppe på toppen venter belønningen: Et flott panorama over En del av
Jotunheimen, med Galdhøpiggen. Noen satte også stor pris på melkesjokoladen vi deler ut på siste fjellvandringa! De sprekeste fortsatte innover og gikk en runde ned til bilene.
Noen gikk en kortere runde, og andre var fornøyde med å gå ned korteste vegen igjen, etter å ha skuet utover fjellheimen, deriblant rutene vi allerede hadde gått.

-Det blir nok ikke siste gangen i år?

Meditasjon og fjellvandring

Hvem kan gå i fjellet i arbeidstida ? Hvis du kan se hvem som skjuler seg bak solbriller og hatt, så er det svaret. Her er jeg på tredje og siste fjellvandringsdag denne gangen, på toppen av Soleggen ved Lom.(ca1500 m.o.h.)
Men for å ta den første dagen først, så starta vi på Åslifjellet. Hadde noen sagt til meg for et år sida at jeg skulle gå fremst og være med og lede ei fjellvandring, hadde jeg nok sagt: "Nei, det tror jeg ikke!" Men denne gangen har jeg vært med i fjellet alle dagene for å lære rutene, og første dagen var jeg altså med i spissen. ( Det var tydelig å kjenne dagen derpå! De andre dagene holdt jeg meg lenger bak, og var "barnepike", som en av de erfarne retreatdeltakerne uttrykte det!)
Dagen i Åslifjellet starta, som ellers, med at vi leste meditasjonsteksten høyt på nytt ved bilene, og så gikk en halv times tid i stillhet i samla flokk. Deretter var det vekselllesning fra Salmenes bok, og så medbrakt matpakke.
Ved denne vesle bua skiltes vegene, noen gikk en kortere og roligere tur, mens vi andre tok fatt på runden som inkluderte et bad i fjellvann for de aller tøffeste(etter min mening!)
Fra toppen av ryggen vi gikk på, kunne vi se Sandom og Kollen ovenfra. Langt borte er Rondane,
og i motsatt retning, Jotunheimen, med Galdhøpiggen.

Første dag i fjellet tok jeg tre nye steg:
Lede fjellvandring ( med assistanse, riktignok)
Kjøre Sandombilen med gjester opp til fjellet.
Fylle bensin på Sandombilen( få opp bensintanklokket selv, og bruke kortet)!!!

Det er aldri for sent å lære noe nytt! Jippi!!!