Du lurer kanskje på hva som har skjedd med bloggen? Det går lenger og lenger tid mellom postene. Vel, her ser du svaret! Eskehaugen øker mens bloggen minker. Nå er det meste pakket, og det skal sendes på onsdag.
Denne uka blei også ei avskjedsuke: Mandag inviterte prestemøtet i Yokkaichi på lunsj. For anledningen var noen av konene med, de som jeg hadde truffet tidligere. Det var rørende både med gaver og gode ord.
Neste dag stod lunsj sammen med malegruppa for tur: De inviterte på et utsøkt japansk måltid, og jeg fikk med meg utstyr slik at jeg kan fortsette å montere bildene mine i Norge , også.(Hvis jeg klarer å fortsette med malingen!)
Men noen avskjeder er annerledes enn andre: Du husker kanskje at jeg har skrevet om henne jeg besøkte på sykehuset flere ganger i uka. Jeg hadde begynt å lure på hvordan i all verden jeg skulle klare å si adjø til henne, fordi hun var så svak. Men så var det hun som dro hjem først, for en måned siden. Begravelsen var i en annen kirke som hun pleide å gå i, fordi det var lettere for slektningene å komme da. Onsdag var jeg og fru Hasagawa og luket på gravstedet. Men det er bare en minnestein, som denne damen ga til kirka for mange år siden, og det står noen navn bak på den. De "kristne" gravene har sin egen avdeling på den offentlige, buddhistiske gravplassen, og jeg synes det er oppbyggelig å gå mellom korsene!
Selve urna ble plassert her, i urnehuset bak kirka, etter en seremoni på søndag, en måned etter begravelsen. Presten som ledet begravelsesseremonien, kom, og hennes tantebarn med familie. Sammen med en del fra menigheten fikk vi ei fin minnestund i kirka etterpå.
Du lurer kanskje på hva som har skjedd med bloggen? Det går lenger og lenger tid mellom postene. Vel, her ser du svaret! Eskehaugen øker mens bloggen minker. Nå er det meste pakket, og det skal sendes på onsdag.
Denne uka blei også ei avskjedsuke: Mandag inviterte prestemøtet i Yokkaichi på lunsj. For anledningen var noen av konene med, de som jeg hadde truffet tidligere. Det var rørende både med gaver og gode ord.
Neste dag stod lunsj sammen med malegruppa for tur: De inviterte på et utsøkt japansk måltid, og jeg fikk med meg utstyr slik at jeg kan fortsette å montere bildene mine i Norge , også.(Hvis jeg klarer å fortsette med malingen!)
Men noen avskjeder er annerledes enn andre: Du husker kanskje at jeg har skrevet om henne jeg besøkte på sykehuset flere ganger i uka. Jeg hadde begynt å lure på hvordan i all verden jeg skulle klare å si adjø til henne, fordi hun var så svak. Men så var det hun som dro hjem først, for en måned siden. Begravelsen var i en annen kirke som hun pleide å gå i, fordi det var lettere for slektningene å komme da. Onsdag var jeg og fru Hasagawa og luket på gravstedet. Men det er bare en minnestein, som denne damen ga til kirka for mange år siden, og det står noen navn bak på den. De "kristne" gravene har sin egen avdeling på den offentlige, buddhistiske gravplassen, og jeg synes det er oppbyggelig å gå mellom korsene!
Selve urna ble plassert her, i urnehuset bak kirka, etter en seremoni på søndag, en måned etter begravelsen. Presten som ledet begravelsesseremonien, kom, og hennes tantebarn med familie. Sammen med en del fra menigheten fikk vi ei fin minnestund i kirka etterpå.
1 kommentar:
bildet av alle pappeskene setter mange følelser i sving..
Det er vondt og viktig - og på lang sikt godt, å få ta avskjed. For deg er det mer endelig denne gangen enn noen av alle avskjedene du har hatt, og det tar nok ekstra på. Vi ber for deg i denne tida.
Skal hilse til deg fra Sondre, Even og Oda Marte som sitter her sammen med meg nå. klemmer!
Legg inn en kommentar