Så skulle det gå 26 år før jeg endelig våget å ta ordet på Kinkikirkens arbeidermøte for å si min hjertens mening. Det stoppa debatten, og møtelederen var glad til, for tida er alltid knapp.
Og så reiser jeg! Men kanskje var det derfor jeg kunne gjøre det, også.
Arbeidermøtet for Kinkikirkens arbeidere var i Kashihara kirke, og denne gangen varte det bare en dag. Men det er viktig å treffes!
Kirkestyret hadde en del saker som det ble samtale om, og så fikk vi en pause og en 1000 yen-seddel i neven for å spise lunsj hver for oss.
En del av programmet var altså avskjed med oss som reiser, igjen. Noen gode ord fra kirkepresidenten, og hilsen fra hver av oss.
Da Mikajimasensei sa at han ble veldig overrasket over å møte en ny side ved meg, måtte jeg jo kommentere at det var for galt å reise nå når jeg endelig hadde fått mot til å si meningen min med stor innlevelse på et slikt møte! Men kanskje var det grunnen til at jeg turde?
Møtet begynte og avslutta med gudstjeneste(andakt) og under avslutninga var det nattverd.
Her er det ikke kirkepresident og nybegynner, her er alle like, på veg for å motta Herrens måltid
som niste på vegen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar