Retreatglimt

Pusekatter på retreat på Nord-Sandom
Morgenstemning på tunet, sånn rundt frokosttider
Syrinbuskene ble beseiret av varmen...
Denne fant jeg på fjellet.

Bloggen som bare ble utsatt

Dette er bloggen som bare ble utsatt, og det er ikke den eneste... Noen av mine japanske venner tror at vi bare ber her, men det er nok av arbeid også, selv om det ikke er retreat! Helt siden den ignatianske retreaten slutta, har jeg prøvd å få skrevet litt om den. Men jeg har ikke hatt overskudd til mer enn middag og avis om kvelden. Etterhvert fikk jeg ordna bildene, men mens jeg holdt på å redigere dem torsdag kveld, kom det telefon fra en gard i nærheten som ville bli kvitt noen liter melk pga meieristreiken! Så var det bare å slå av pcen og sette seg i bilen og hente melkespann, for dette kunne vi ikke la gå fra oss. Neste formiddag gikk med til å helle melka i kartonger og fryse ned, så det andre jeg hadde planlagt, ble forskjøvet tilsvarende. Men klokka sju om kvelden var endelig Stillhetens Hus, med vinduer, vaska og klart til Sandomferien som begynner neste uke. Men da ble jeg bare sittende i en stol med ei bok etter middag og var ferdig for senga klokka 22. Det er deilig å våkne tidlig og kjenne at kreftene er tilbake, så nå prøver jeg på nytt, lørdag formiddag!
Jeg ser ut på skyene og gradestokken som viser omtrent 10 grader, og lurer på om det er sant at jeg for ei uke sida satt oppe i fjellet i shorts og T-skjorte på min retreat-fri-formiddag. I løpet av en retreat med 9 overnattingsdager er det godt å få noen timer fri en av dagene.
Jeg kjørte opp ved Soleggen til Vassvegene, som Lom er kjent for. De minner litt om Japan, for det er et vanningssystem som bøndene har laget til. Kanaler som fører vannet fra fjellet og fram til gårdene. Jeg ville gå langs dem opp til et lite vann, og finne et sted for formiddagsmat og middagsbønn.
Da jeg kom til Vassvegen vi gikk langs ifjor, fikk jeg en overraskelse. Det var jo ikke vann der! Men etterhvert så jeg at kanalen begynte å fylles opp. Og det likna jo bare mer på Japan og overrislingssystemet som plutselig en dag har satt de tørre rismarkene under vann, som et lite eller stort pinseunder. Det kan du lese om i en av bloggene fra mai ifjor! For meg ble det en hel meditasjon bare å gå her, om å være et bekkefar som Herren fyller med velsignelse for å bringe den ut til andre mennesker. Vi reiser ikke bare på retreat for å digge oss selv !
Med utsikt over fjell og dal hadde jeg en utmerket raste- og bønneplass! Og jeg var helt alene- også uten insektene som summet rundt Sandom. Bare noen fugler og blomster....
Som du ser, så er ikke snøen borte, så elva gikk stor disse dagene. Men idag er sandbankene iferd med å komme til syne...
Jeg fikk altså prøve noe nytt under denne retreaten: Være husfolk på retreat i hverdagen! Det betyr at jeg hadde hovedansvar for middagen samt diverse annet som må gjøres på retreat, samtidig som jeg hadde en halvtimes åndelig veiledning etter middag. Da måtte jeg jo også finne bønnetider og steder gjennom dagen, og det kan være en utfordring når du er husfolk. Men jeg hadde jo morgenen, veien bort til Sandom, tiden under stille andakt, og bibelvers mm på et synlig sted på kjøkkenet. Så jeg synes det fungerte bra og ga krefter og liv underveis. I det hele tatt gir en retreat mye, jeg kjenner at jeg lever når gjestene fyller tunet, sitter rundt og ber i lett sommertøy!
Men jeg skjønner at vi ikke kan stole helt på den norske sommeren... mer enn 25 grader en dag, og så bare 5 noen dager etter! Nei, det tar tid å venne seg til dette...

Maidager

Dagen etter 17.mai gikk vi tur i Kollen, fjellet bak Sandom. Hvis du er på en vanlig retreat, rekker du akkurat opp og tilbake før formiddagens veksellesning, den dagen det ikke er nattverd på morgenen. Vår tur tok fire timer, fordi vi ikke gikk rett ned igjen. Vi gikk et stykke mot Lom for å se hvordan det så ut der leirraset hadde starta.
Jeg våget meg ikke helt nedi, men barna fant leire som de kunne lage noe av! Dette raset har lenge sperra Kollavegen, men nå går det an å kjøre, på eget ansvar.....
Like overfor Sandom fant vi en annen raritet: En gradestokk midt i skogen! Kanskje det er en nyttig ting?
Fra skog til bil: Det har vært husfolkdager for Sandom og Tomasgården på sistnevnte sted, og det ble en rimelig lang kjøretur ned til Kornsjø. Og det gjelder å nytte tida! Med bærbar pc kan kontoret tas med overalt.
Siste: Nå er sommeren kommet, i alle fall en smak av den! Foran oss ligger først 9 dager med ignatiansk retreat. Det jobbes hektisk med å få alt istand til å ta imot: Menyer lages og revideres, matvarer bestilles, butikkene i Lom tråles for å finne riktig diettmat, de nye stolene kommer på plass i Stillhetens Hus, og jeg sitter i karmen og prøver å pusse vinduer på norsk vis mens sola skinner og det er riktig så varmt og godt.

Snø og is på 17.mai

For første gang skal jeg feire 17.mai i Nystuggu, og har for anledninga kjøpt flagg! Kanskje du kan se det? Du ser vel også nysnøen i fjellet. Utpå dagen kom det bitte litt ovenfra også, men bare såvidt, mens vi spiste is etter konkurransene på skolen. Dermed fikk uttrykket "snø og is" nytt innhold!





Etter gudstjenesten, der jeg fikk den ære å være kirkevert i nordlandsbunad, toget store og små bokstavelig talt langs nr 15 mot Garmo skole. Været var ikke så verst, bortsett fra at det var kaldt!








På skolen hadde elevene laget til et program om
Henrik Wergeland, med flere av sangene hans. Og vi fikk pølse med lompe, kaffe og kaker. Etterpå var det konkurranser, det begynte med de under skolealder, og endte opp med de voksne, der mange etterhvert fikk problemer med å komme under stanga. Alle som deltok, fikk is som premie, og etterhvert fikk alle sammen!





På veg tilbake til kirka, der jeg hadde bilen parkert, tenkte jeg at det jo minnet litt om 17.maifeiringa i Japan, det var til og med en gang der også at det nesten var kaldt ute i bunad!
Her ser du Garmo sentrum, med kirke og butikk med post, og det for oss så viktige busstoppet!







Kommer du fra Otta med bil, så skal du ta av her i krysset på Garmo. Velkommen!
Og velkommen sommer, etterhvert!

Pinse og kirkesøndag anno 1808

Våren og pinsen er kommet Lom! Og gudstjenesten 1.pinsedag ble feiret som en gudstjeneste anno 1808, med liturgi, språk og drakter som minnet om gamle dager.
Til og med prekenen var Læstadius pinsepreken fra 1853!







Her var mange flotte drakter å se!










Almuen venta på kirkebakken til de kondisjonerte hadde inntatt sine plasser.













Det Waagske Companie var med i kirken og hadde exersis og salutt på utenfor kirken etterpå.











Mens lensmann og prest bivånet det hele!

Våren kommet til Sandom!

Ja, nå er våren kommet! I går, på pinseaften, var det 20 grader. Det ble sådd og planta blomster rundt husene på Nord-Sandom.













Men vår og snøsmelting har ikke bare gode sider. Kollavegen har vært sperra av ras på veg mot Lom i over ei uke nå. De har venta med å utbedre pga fare for flere ras. Så vi må om Garmo for å komme noe sted.













Vegen vi går daglig blir mer og mer vårlig for hver dag.













Det ser ut som om bjørkelauvet springer ut til 17.mai!













Sandom-tunet er fritt for snø, og vannsprederen er kommet fram. Og så er det pinse og løfte om levende vann!

Våren kommertil Lia

Så er det faktisk en måned siden jeg skrev i bloggen! En av grunnene til det er at jeg har vært på en 8 dagers ignatiansk retreat på Lia Gard ved Koppang. Japanerne bruker uttrykket "å vaske sitt liv", akkurat som du vasker klær. Det var en slik opplevelse! Ikke fordi jeg ble reinere, men fordi det var et viktig steg i landingsprosessen, både i Norge og i eget liv.
Og så var vi midt i norsk vår, selv om snøen fremdeles lå dyp i skogen omkring!



Hestehov i bakkene!












Hestehov ved smeltevann.












Noen blomstrer seg opp gjennom isen der det er mulig...











Krokusen er på plass!
Norsk vår for første gang på 6 år.

Påsketid

I dag sa presten at påsketida varer helt til pinse. Derfor skriver jeg frimodig om påske i bloggen, selv om det er ei stund sida de fleste hadde påskeferie!
Her er påskemorgen på Sandom:















Klokka seks vekkes gjestene, og en halv time seinere ringer klokkene til morgengudstjeneste!














Retreatleder har vært tidlig oppe og ordna i kapellet: Steinen er velta bort, det er lys i grava, og sommerfuglene er på plass! Etterhvert tennes alle lysene i kapellet, og det er nye blomster på nattverdbordet.
















Det var visst ingen som var på toppen av Kollen for å se soloppgangen, men påskesola strømmer etterhvert over tunet.














Når gjestene kommer til frokost i Bakkehuset, blir de møtt av japanske påskeegg med snø på.















Inne er det dekket til festfrokost.
Blomster, lys og pynt er på plass etter to dager med nakent bord og sørgeflor: Den dagen Jesus døde, og hvetekorndagen, da alt stod stille.
Men nå er det påske, og festen og gleden har begynt....

God påsketid!
I

Fra Langfredag

Dead man walking
Du slår armane ut og ropar:
Gud døydde for meg!
Den store dagen
Good Friday - God Friday
Gud døydde for meg














Dead man walking
Du slår armane ut
Frå no av går de saman
Fem raude roser på nattverdbordet
Men om tre dagar
Skal du lyfte armane
i jubel
Guten på veg under tung himmel:




















Gud døydde for meg
Om tre dagar skal skyene lyfte seg
Guten på veg heim

Dead man walking
Han ber på ein kross

Dead man walking
For siste gong

Dead man walking
- Man Alive!

Palmesøndag

den palmesøndagen

Jesus kom langs Kollavegen

sette han seg ikkje ned for å meditere

som dei andre


roleg tok han bøtta

og gjekk ned for å vaske do



slik som eg

godt å tenkje på for eit husfolk

etter retreat

Solfest og fasteaksjon

Så har det skjedd! Sola strømmer over tunet på Sandom. De første strålene nådde klokketårnet 3.mars, men vi hadde ikke solfesten før ei uke seinere. Da var det grått, men sola skinte på døra til Marianne.














De av staben som hadde vært med på solfesten tidligere, kom iført eller pynta med noe gult, og det gjaldt selvsagt bordet også.














"Noe gult" kan også være en refleksvest!
Og vegetarpizza med potetskruer blir ei fin sol på tallerkenen.














Endelig kom solkaka på bordet! Sjokoladekake med nonstop, vaniljekrem og mandarin.
Vi serverer alltid gjestene non-stop på rommet. Ingenting her er tilfeldig, og ikke det heller. Kan du gjette symbolikken? - Selvsagt, Guds kjærlighet tar ingen ende, den er non-stop!
Jeg har nok som japan-misjonær en liten ambivalens overfor å feire sola, det minner litt mye om solgudinner og slike ting. Men jeg gleder meg over solskinnet som en gave fra Skaperen og takker Ham for strålene som kommer mildt inn kjøkkenvinduet slik at vi ser at det burde ha vært pusset. Tenk at den er tilbake. Og snart er det påske.

Bak kulissene

Har du noen gang vært på Sandom og lurt på hvordan det ser ut bak kjøkkendøra, den som husfolket alltid lukker så omhyggelig med albuen når de serverer?
Her er det hemmelige rommet, der stillheten avløses av hektisk aktivitet. En lager middag, med forskriftsmessig nett over håret. Ved bordet bak forberedes utsendelsen av Rundbrevet.
Gjestene? De har trukket seg tilbake til Stillhetens Hus rustet med dagens Jesusmeditasjons-ark.
Var det den dagen vi mediterte over fotvaskingen, tro?
Før jeg slokna ved midnatt hadde jeg en vill tanke om å ha en fotvaskrunde ved kjærlighetsmåltidet for å leve oss kollektivt inn i teksten, men jeg kom heldigvis i tide fram til at det ikke passer så godt for norsk vinterføre. Tenk bare på alle strømper og sokker som må av! Hva er fotvasking satt inn i vår kontekst? Tja, det kan for eksempel være å hakke og måke veg slik at de andre gjestene kommer seg trygt over til frokosten uten å gå i bakken! ( Slik som etpar av gjestene gjorde.) Andre hadde forslag om å vaske hverandres hender og smøre dem inn med krem, noe som kan være svært aktuelt i det vanligvis så tørre vinterklimaet her!
Men kanskje et fint pynta rom og bord til kjærlighetsmåltidet også kan være en slik tjeneste? Her har vi lagt siste hånd på verket. Et enkelt måltid med Sandoms nattverdbrød, hjemmebakt flatbrød fra Lom, urtete fra Aukrust gard, ost, smør og frukt. Og med vann fra egen brønn til! Med salmer, bønn og deling av Guds gaver rundt bordet. "Smak og se at Herren er god!"
Kjærlighetsmåltidet er høydepunktet for mange av gjestene, fra de blir ønsket velkommen med et varmt håndtrykk, til de blir sunget over tunet av hutrende husfolk som ikke går inn i varmen igjen før siste gjest forsvinner inn av døra. Og, jo, dette måltidet er vel et høydepunkt for husfolk, også. Gjestenes overraskede blikk når de geleides inn i festsalen, er vel verdt alt det ekstra strevet!