til strender
av fortvilelse,
hvem har satt spor
i min ensomhet?
jeg ser hans
skikkelse
stige fram mot horisonten,
stige fram mot horisonten,
ventende,
under morgendagens lys
under morgendagens lys
Du
vil slå leir i mitt landskap nå,
ditt
bilde har brent seg inn
når jeg vender tilbake
fra
svart hav,
finner
jeg Deg igjen
et sted langt der inne i mine landskap
finner Du meg alltid igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar