Ved Soleggen

Tradisjonen tro går den siste turen, den med medbrakt sjokolade til alle i sekken, til Soleggen.Men alle skal ikke gå like langt. Derfor går vi ei stund i stillhet i flatere terreng, og tar veksellesning fra Salmenes Bok og matpakken ved et lite tjern underveis.
De som skal til toppen, går rett opp her.
Vi ser etter dem. Noen kan gå langt, andre ikke, men vi kan alle glede oss over fargene i naturen og stillheten omkring oss.
På veg ned fra fjellet kjører vi langs vassvegen.
Vassvegen er et bilde på retreaten: ”Han fører meg til vann der jeg finner
hvile, og gir meg ny kraft.” De minner om Herren Jesus, det levende vatn,
som gir oss liv og overflod, som vi også i sin tur får være bærere av til
verden.
Det er bare i tida juli-september vi har fjellvandring og går langs vassvegen.
Vassvegen Jesus, derimot, er en uavbrutt, stille strøm som bærer oss, og
inviterer til hvile og vandring uansett årstid og ytre forhold.


Bøn langs vassvegen

Å få vera ein vassveg,
bera velsigning,
overflod og liv til verda.

Men for å føra vatn
lyt noko spas vekk,
slik at kjelda kan renne fritt.
Furer som livet har meisla inn
fyllest med signing og liv.

Å vera ein vassveg
i dei tørre tidene,
når slusene er stengde:
Vassvegen kan ikkje ha
for mykje vatn.

Å få kvila i deg, Herre,
når eg er ein tørrlagd vassveg,
vite at når tida er inne
skal du opna slusa:
Kjenne på draumen
om lauv og gras og steg langs vegen.

Gjer meg til ein vassveg, Herre,
fyll meg med ditt levande vatn.

Anna Magni

Flere septemberfjell

Fra toppen av Læshø kan vi se ned på Lom sentrum, og bortover mot Skjåk.

Nærbilde av lyngen:
De andre er allerede langt over alle hauger, mens vi på mellomturen tar det litt roligere ned mot parkeringen.
Vi tar oss tid til å sanke dvergbjørk og annet til pynt ved kjærlighetsmåltidet.

Septemberfjell

Fra den siste meditasjon og fjellvandring-retreaten i år. Naturen rundt Brimi fjellstue har kledd seg i rødt!
Vi raster på samme sted som i august, men det er nok et hakk kaldere enn sist! Vi skal opp på fjellet i bakgrunnen, og fram til ei steinbue ved et lite vatn.
Skyene ligger lavt over fjellene.

Endelig framme! Inne i bua var det godt og varmt etter de siste gjestene, og vi delte restene av frukt og sjokolade.

Septemberfjord

no teier vinden
eit varleg streif av sol
og gyllen skog

du høge klårleik
og du djupe visse
slik sig min båt mot land
med vare tak

for eg har rodd og rodd
eg har fart vide
no veit eg at eg alltid var på veg
til denne tida og til denne staden
ei rydda stø
imellom tang og hav og tid

no teier vinden
eg ankrar opp
i still og djup septemberfjord

finn eg di dør
og finn eg henne opna
finn eg deg der, mi lengt,
då har eg funne heim

Et nytt familiemedlem!

Lørdag 6.september tok livet i Nystugu en ny vri. Det var da Ignatius kom i huset! Han ble oppdaga på finn.no, og jeg møtte ham på Esso-stasjonen i Lom. I naboenes kaninbur ble han fraktet hit, og har etterhvert tatt hele stugua i eie. Mens jeg lasta opp bildene satt han på fanget og fulgte med at alt gikk riktig for seg.




Ignatius ville gjerne hjelpe til med å rense tyttebær! Du lurer kanskje på navnet? Tja, man kan få mye åndelig veiledning av en katt. Bare tenk etter!
Men foreløpig passer han best til økenavnet "den ville og galne"...

Flere augustbilder

Dette så tungt ut, Laffen! Det er ved til grua.Underveis mot toppen måtte veden bytte plass og kom i ryggsekken. Godt med en rast underveis!
På veg ned igjen ser vi utover Tessen og helt over mot Rondane.
Kveldssola viser de siste strålene, og et reinsdyr som kom mot oss, stopper for å studere disse skapningene, på trygg avstand.
Når turen er over, vanker det noe godt - med pynt, selvsagt!

Augustbilder

Nå er det lenge siden jeg har skrevet noe i bloggen. Det har vært travelt med retreat og gjester, men den viktigste grunnen er kanskje at jeg av og til lurer på hva slags formål bloggen skal ha nå. Mens jeg var i Japan, var det informasjon om misjonsarbeidet. I fjor var det en slags "komme-hjem"- dagbok. Nå har det gått et år siden Sandom ble hjemme, og jeg føler behov for å definere et mål på nytt. Men imens kan du jo kose deg med noen bilder fra sensommeren.Tenk at jeg kunne ta bilde av japanske venner ved vassvegen! De kom hit i slutten av juli for å se hvordan jeg hadde fått det, og fikk med seg både Lomskyrkja, Bakeriet og diverse bærplukking i tillegg til et glimt av fjellet.
Dette er andre gjester, på veg opp fra Brimi fjellstue. Vi skal opp på ryggen foran oss.
Nå er det like før oppstigninga begynner!
Oppe på flata ligger ligger et fjellvatn og blunker mot den blå himmelen.
Ved steinbua var det grue til matlaging og steinbenker til å sitte på.