Vi representerer nok en motkultur, og sist helg satsa vi friskt på å være det på selve den tradisjonsrike Fjordingsmartnan i Lom, sammen med Lomskyrkja. Vel, egentlig var vi lillebror som fikk være med...
Som navnet og bildet viser, har Fjordingsmartnan med hest å gjøre, og i tillegg var det plass for boder, tivoli, brukt-og antikk-salg, og selvsagt mat å få(eller kjøpe).
Her ankommer halvparten av boden vår, som kyrkja fikk laga for anledninga. Det er tunge saker, og det måtte både traktor og kranbil til for å få den på plass.
Vi skulle få plass i like ved inngangen til martnan, i hjørnet av parkeringsplassen der turist-busser og biler kommer i jevn strøm sommeren igjennom. Det dreier seg altså om de som vil se Lom stavkyrkje, som er 850 år i år.
Taket og bannerne til jubileet kom på plass neste dag. Minner det ikke litt om en omvendt iskremkjeks? Men oppsikt vakte den!
Så er vi på plass, midt i turiststrømmen. Ville det komme noen japanere, tro? Jeg trengte ikke å vente lenge. For å vekke deres oppmerksomhet stilte jeg i en japansk jakke, moderat i mønsteret, riktignok, men det virket! Så jeg fikk praktisere språket igjen, og kjente at det var godt. Men om natta drømte jeg igjen om avskjeder og kjente på sorgen ved å forlate...
Det er ikke det at jeg lengter tilbake, heller, men jeg kan føle sorgen av og til, nå når jeg har gjenkjent den. Hvordan gikk det på verdens torg? Se neste innlegg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar