Når også froskene synger hans pris

I kveld skulle jeg ha hatt lyd på bloggen: Froskene har begynt sine daglige kveldskonsertøvelser i rismarkene! Noen vil kalle det bråk, andre vil kalle det lovsang og åpne vinduet på gløtt for å få del i den. Faktum er at det er masse lyd som fyller kveldene, og at den kommer fra frosk som befinner seg i det våte element.
Denne uka er Japan i det hele tatt i stemning: Det er Golden Week, fridager og utfart. Togene er fulle av glade mennesker.
Men se, er det ikke noe kjent ved disse? Det er en hel benk med kirkemennesker! Hvor kommer de fra og hvor skal de hen?











Se der! På benken midt imot er det til og med en prest med kvitsnipp på plass!
De skal til Senriyama kirke i Osaka for å være ned på det store årlige kvinnemøtet til Kinkikirken. Presten har fått lov til å være med for å fortelle om kirkens ytremisjon, og si takk til de trofaste misjonskvinnene!









Men først får vi glede oss over menneskers lovsang og ta del i den. Rutsuko Fukuzawa(Bedow) sang for oss i timen før lunsj, og etterpå deltok både barn og voksne med lovsang. Over 160 kvinner og noen menn var tilstede, og presten Keiko Ando hadde talen. Så var det avskjed, da, med gaver kvittert for med en kort hilsen, til oss to kvinnelige misjonærer som står for hjemtur til sommeren.





Vi som kom helt fra Yokkaichi, måtte opp i halv 6 tida for å komme fram tidsnok uten å stresse, men på en god, "norsk" sommerdag er det ikke så farlig å måtte stå opp tidlig.
Vi ble oppmuntra av å møte så mange, og merke fellesskapet, og dro glade tilbake, og vi kom så vidt tilbake før det var blitt mørkt.







Barna hadde sitt eget program om formiddagen, og noe av det framførte de for oss etterpå.
Er det ikke ei fin kirke, forresten?
Menigheten stilte opp med "handbell"-orkester fra galleriet!