Enda en avskjed

I dag reiste jeg nesten en og en halv time med tog for å preke. Presten i Kikyogaoka hadde bedt meg om å komme dit og tale, siden jeg skal reise til sommeren, og så kom han til oss istedet.
Teksten var om Jesus som kom mens disiplene var samla om kvelden på oppstandelsesdagen.
Da jeg sa at han kom like plutselig og uventa som jordskjelvet sist uke, hadde jeg alle med meg. Men han kom med fred, ikke angst og uro. Det kan likevel hende at freden må tilkjempes gjennom forsakelse og overgivelse. Slik som i Getsemane. Så måtte jeg fortelle om min egen uro over skattekortet med nedsatt trekkprosent, det som ble borte på veg til Norge, og hvordan jeg etter en dag med kamp skjønte at Herren ville lære meg å stole på ham, og ikke på lønna. Han kunne jo så veldig lett ha passet på at kortet kom trygt fram til arbeidsgiveren! Men så fikk jeg lov til å forsake bekymring og vonde følelser og oppleve den store freden og gleden ved det. Jeg ble veldig letta etter gudstjenesten da mange kom og ga respons som viste at jeg hadde klart å kommunisere det jeg ville si, eller kan vi si at den Hellige Ånd hadde en finger med i spillet der, og på nytt minnet folk om overgivelse og tillit?
(Det hører med til historien at likningskontoret var så snille at de straks svarte på min ydmyke epost om hjelp ved å sende et nytt kort direkte til arbeidsgiveren.)


Etter gudstjenesten var det middag, og mennene i menigheten hadde laget karri-ris! Det var til og med presten som hadde smakt den til. Og mennene var med og delte ut og serverte. Alle som kjenner litt til Japan vet hvorfor jeg nevner dette spesielt!
( Legg forresten merke til navneskiltet. Alle i menigheten hadde et, og det var laget et til meg også! Det er mye en kan gjøre for å ta godt imot nye!)





Kan du gjette hva vi sitter rundt? Bordtennisbord! De er lette å klappe sammen og stable vekk, men det trenges litt krefter til det, så her stiller også mennene opp.

Da vi hadde kost oss med maten, var det tid for spørsmål til meg. Det skulle jo være avskjed. Noen spurte om hva Tomasmesse var , for datteren hadde vært i kirka i Yokkaichi på en slik gudstjeneste, og det hadde vært så fint. Så fikk jeg reklamere både for det og retreat, og vi fikk en riktig fin samtale.

Jeg tok et saktere tog tilbake og nøt roen og de vårgrønne fjellene.