Førjulsmysterier - 19.vindu

I flere måneder har vi øvd, og endelig glitret og skinte Stjerna fra øst i Lomskyrkja, mens vi fulgte den vesle familien gjennom mange farer og utfordringer over taigaen. En historie som minner om at han kom for å fødes i mitt landskap, enten jeg kaller ham Jesus eller Ongen! 

Kan det skje på nytt denne jula? 

Hva er min lengsel? 

Førjulsmysterier - 18.vindu

Christrose.

Min største aha-opplevelse i løpet av de 30 retreatdagene, var erfaringen av Jesu menneskelighet. Den ga bønna og meditasjonen over bibeltekstene en helt ny dimensjon: 

At han ikke kom fullt ferdig.

At han trengte å oppdras, å lære, å vokse. Han trengte Josef og Maria.

At han ble kjent med sin himmelske far også litt etter litt.

Han ble helt menneske. Han kom så nær at det gikk ei stund etter oppstandelsen før jeg kjente ham som den jeg hadde lært å kjenne.

Gud - og menneske. Dette er det egentlige julemysteriet, som jeg ikke kan gripe og holde fast. Noen ganger kjennes det tydelig og klart, så forsvinner det rundt hjørnet.

Christ rose. 

Et mysterium.

Førjulsmysterier - 17.vindu

I grotta - i mørket. Ei lykt, lukt av dyr og blod. Jeg ser Maria halvt ligge og vente - hører skriket.

I skarp kontrast til all julekrybbeidyll er det tydeligste bildet av Jesus at noen holder ham opp før han er vasket ren. Blodig, liten og sårbar.

Han dier ved Marias bryst, Så liten.
Han ligger i høyet mens englesangen høres i det fjerne.

Det blir ingen lang samtale med Jesus om tanker og følelser i møte med teksten.

Dette er for stort for ord - at Gud blir så sårbar.

Førjulsmysterier - 16.vindu

Jeg sitter fredelig på puta i bønnerommet The Arches. Det er dag 11 på retreat, og vi skal opp i 30. I løpet av de neste ukene skal jeg be meg gjennom bibelfortellingene om Jesus. I dag er det juleevangeliet - the Nativity.

Jeg sitter tilbakelent og har som mål å leve meg inn i teksten - Maria og Josef på den lange ferden mot Betlehem.
Jeg er søvnig, og dupper litt av. Men historien synes merkelig nok å gå sin gang.

Jeg kommer opp på siden av den gravide, unge kvinnen, og jeg synes litt synd på henne. Hun skulle ikke ha vært med på denne lange ferden!
Men jeg vil være hyggelig og høflig, kanskje oppmuntre henne litt. Så jeg spør:
-Tror du det blir en gutt?
Da gir hun meg et stort smil tilbake: - Ja!
Det var så levende!

(fra mine retreat-notater fra ett år tilbake)

Førjulsmysterier - 15.vindu



I dag har jeg gjenoppdaget gleden ved å skrive personlige julekort for hånd, med  adventslys og julemusikk, og bokstavelig talt stjerna fra øst. Det er som et tilbakeblikk på året, som møter  med noen som var viktige for meg i året som gikk. Jeg kan kalle det"sakte-tv"eller ."time-out", og jeg kom igjennom halve bunken. Så det blir nok noen e-poster i tillegg! Tenker jeg mens strofer fra"Stjerna fra  øst" toner i bakhodet: ."Gje av hjartet for ei signa jol!" 

Kanskje dette er en måte å gjøre det på? Å gi seg selv til andre slik som Ongen gjorde. 

Førjulsmysterier -14.vindu

Mange julegaver seinere går jeg og nyter julepynta gater, bare å være i en folkemengde i bevegelse. Årene i Japan har satt sine spor- jeg elsker å være i byen,gå rundt i gatene, sitte på kafé.  Jeg er i julestemning og ser fram til en god lunsj før filmen! Da dukker det opp noe som ikke hører til i den gode førjulsstemningen , en plakat på en stand midt på Karl Johan: Hvordan tror du det er å feire jul i en flyktningeleir? Som om dette ikke var nok, har de laget en modell av leiren. Med ett er julestemningen blandet med noe alvor. Litt seinere blir jeg stoppet av ei høflig dame: - Vi arbeider for å avskaffe henrettelser i Iran. Jeg stopper, og uttrykker vel at jeg ikke har oppfattet helt, så hun legger litt unnskyldende til: Ja, for det er så mange henrettelser der. Med  ett er jeg helt tilbake i kontrastenes verden, blir stående der og betrakte fotografier og navn. Jeg går  sakte videre, og leser papiret jeg fikk mens jeg drikker jasminteen min. Velkommen tilbake til verden, sier jeg til meg selv, til en  verden med flyktninger og overgrep, og julefeiring! For det var en slik virkelighet Ongen blei født inn i.

Førjulsmysterier-13.vindu

Hun satt utenfor Vivo og hilste meg med et smil, med hendene rundt en kopp varm kaffe, og et ikon foran seg. Den mistenksomme delen av meg sa at hun visste nok hva slags folk som går inn og ut her. Den barmhjertige delen hadde tjue-kronene klare i kåpelommen. Da den første av dem fant veien ned i papp-koppen ved ikonet, la hun hendene sammen som i bønn og gjorde korsets tegn. Slik ble dagen min velsignet med smil og gode ord jeg ikke forstod.  Hun minnet meg om noen. Mens jeg gikk videre med mine julebæreposer, tenkte jeg på de to som kanskje måtte tigge og be om husrom den gangen.

Førjulsmysterier-12.vindu

I byen fant jeg ei åpen kirkedør, og ei åpen kinosal-dør. Begge steder var det lys. Det var mange lys og musikk som hører advent og jul til. Dette skulle de ha visst, jomfru Maia og Josef, der de stampet seg gjennom snø og mørke, nei, hva sier jeg, snø var det vel ikke på vei til Betlehem. Men sett at det er våre egne landskap de passerer, og at det er vi som går mot en ny fødsel og nytt liv! Jeg gikk inn, og der var Ongen.

Førjuls mysterier - 11. vindu

Siden tidlig i morges har jeg vært på vei, ned igjennom dalen mot byen.  Kanskje den også har sine førjulsmysterier og møtesteder? I opplyste gater, i en overfylt sushi-bar og en gammel slottskirke fylt med himmelsk korsang.

Førjulsmysterier - 10.vindu

Fra vinduet mitt ser jeg glimt av det forjettede land.Og jeg fortsetter å søke mot lyset, det som lysene i adventskransen forteller om.

Førjulsmysterier - 9.vindu

Lomsklangen har sunget gjennom hele Stjerna fra Øst på en øvingskveld! Mens Jomfru Maja stamper i den tunge snøen, og Ongen venter på å komme til verden. Og Josef - tryggheten selv - følger med over den kalde og øde taigaen, Lyset - stjerna - følger dem.

Vi er snart inne i historien jeg har venta på å fortelle.
Hvor finner den oss?
Er vi klare til  følge med?

Førjulsmysterier - 8.vindu

Frokost til Lys Våken - gjengen, så vennebesøk med varm, japansk karri-ris. To lys er tent, og førjulsmørket kjennes ikke så gjennomtrengende lenger.

Førjulsmysterier - 7.vindu

Adventretreat. På veg til tidebønn før frokost. Jeg prøver å gjøre det lysere med adventstre og adventsstjerne, men det vakreste i kveld er månelyset langs Kollavegen, og månen selv som kommer fram her og der mellom furu og bjørk.
Det har jeg lært her på Sandom: Himmellysene sees så mye bedre når det er helt mørkt her nede...

Førjulsmysterier-6.vindu

                                                

                                             jeg orker ikke lenger brenne

                                             bare være stille lyttende

                                             vendt mot deg

                                              gjør bare det jeg må

  

                                             er jeg desillusjonert

                                             har jeg resignert

                                             eller venter jeg på Herren?

                                             det var du som brant

                                             i tornebusken

                                             ikke den for deg

                                              kanskje var den bare stille

                                              og tenkte at nå brant den opp?

                                              la meg få være

                                              en busk som du brenner i

                                              nå når dagene er så mørke

                                             

Førjulsmysterier - 5.vindu

Josef 

for hver av dine tapte drømmer 

finner Gud en ny 

Førjulsmysterier - 4.vindu

                                    

 

Maria

 

dine perler glitrer i halsåpningen

 

på en tråd av smerte

 

Førjulsmysterier - 3.vindu

Berre ei vanleg kvinne, sa protestanten. 

Som om det skulle vere vanleg 

å gå gravid med Gud.

Førjulsmysterier - 2.vindu

This is me - given for you. 

Et nådens år. 

Advent.

Førjulsmysterier - 1.vindu

Det er ei stund siden siste adventsblogg, men jeg fikk lyst til å prøve på nytt, og håper at noen kan ha glede av det. I alle fall vil det bli en hjelp for meg selv til å holde fokus i advent.
Jeg er i alle fall klar for vinter og snø. 
Adventstreet er på plass, både på Sandom og Nord-Sandom.
Blomsterbedet har fått ei dyne av gran-og furu-greiner, og juletreet står og venter.
Bilen står under presenning.
Og nå mens jeg var opptatt med å høre på salmesangen, begynte det å snø så smått...

Sakte-tv har mye felles med retreat. Det dreier seg om ha fokus på noe bestemt, og en sakte rytme som hjelper til å holde fokuset. En blir åpen for å lytte, både til seg selv og Gud.
Kan rytmen i advent hjelpe til å holde fokus på Jesus? Hvordan kan jeg legge til rette for en slik rytme?

 Et monster i adventsvinduet? Det var støvsugeren som ble for skummel... men ikke en eneste av de skjøre englene ble velta!

  Velkommen til advent i det vesle huset mellom fjellene!

Marimesse

Og Gud samlet seg til tre-enig rådslaging. De hadde lenge sett seg ut Maria, til å ta imot og bære fram.
- Jeg melder meg til å dra, sa Ordet.
- Og jeg vil hjelpe til, sa Ånden.
Vår Far smilte. – Få tak i Gabrilel!

Skaren av engler holdt pusten mens Gabriel banket på. Nå var det hele opp til ei ung jente. De hadde med vilje ikke konsultert hennes far, eller fremtidige ektemann, noe som var ganske oppsiktsvekkende!

Gabriel lukket døra etter seg og vendte begge tomlene opp før han tok en saltomortale hjem.
- Hun sa ja, Maria sa ja!
Engleskaren slapp pusten og tok “bølgen” fra øst til vest.
De tre-enige grep hverandre om skuldrene i guddommelig runddans før de gikk til verket.

Merket du da det skjedde, Maria?
Ante du nærværet, som et slag av en sommerfuglvinge, da Guds sønn tok plass i ditt liv og begynte å vokse av næring fra ditt blod?

                                       
                                           Også Guds sønn på jorden trenger en mor – og en far.