Første søndag i advent. Tid for ei stille stund etter frokost. Jeg synes det er vemodig at julefeiringa starter tidligere og tidligere.
- Mange tar jula på forskudd fordi de ikke har noe å vente på i advent, sier min venninne.
Den synker inn. Jeg har noen å vente på...
Og vi synger det aller vakreste adventsverset mens lyset tennes. De enkle ordene sier igrunnen alt:
Nå tenner vi det første lys
Alene må det stå.
Vi venter på det lille barn
Som i en krybbe lå.
Hvorfor bruke flere ord nå?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar