Helt siden jeg flytta til barndomshjemmet, har dagene vært prega av rydding med tilbakeblikk. Det er mitt fastetidsprosjekt, og kommer til å holde fram etter påske også.
Dette "glassmaleriet" av pelikanen som påskesymbol, laga jeg i min ungdom, sannsynligvis på lærerskolen. Silkepapiret hadde blitt matt og sprøtt, så jeg tok det bort og limte på japansk "origami" i stedet. Det var en god påskeforberedelse over et par dager!
Jeg ser at jeg har lært noe viktig de siste årene i retreatbevegelsen:
Tilbakeblikk dreier seg ikke bare om mimring.
Det viktige er å skjelne i stillheten med Gud, gjerne hver kveld:
Hva var livgivende? Hva kan jeg takke for?
Hva kan jeg legge fra meg?
Hva tar jeg med med videre?
Hadde jeg lært dette i min første periode i Japan, hadde dagboksnotatene mine sett annerledes ut, og vært mer oppmuntrende lesning! Heldigvis har jeg brevene jeg skrev til mamma. Typisk nok var det stort sett det positive som kom fram der. Nå forteller disse brevene og alle bildene meg at det var mye og mange å takke for, og at Gud var der i hverdagen. Det tar jeg med meg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar