Et stevnemøte.

Tilbakeblikk på en retreat - for akkurat et år siden-

Andre dag.

Snø på Moel Maenefa! Trærne blomstrer i snø og minner intenst om tidlig vår i Japan. Våren som kjemper - og lar vente på seg. Det var den jeg kom for å få med meg.

Det er slik den andre retreatdagen starter: Rastløs, må være tålmodig og vente, stoppe uten å flykte. Gå videre i snø, fordi stien er bare søle, så vi utfordres til å finne andre veger.

Så ser jeg at du også har ventet, på meg! Ikke ved brønnen i Samaria, men i vind og snø ved en varde i Wales. Barhodet og barbeint. Du strekker ut handa og spør om jeg har noe varmt å drikke. Du, som er den egentlige bak vår og lengsel. I dag er det snøen du overrasker meg med.

Retreat kan være et møte - ved en brønn eller en varde. Møtet er som regel en overraskelse.  Jeg er på veg likevel, og du har ikke gitt meg opp. Du venter, der jeg er.