Bak kulissene

Har du noen gang vært på Sandom og lurt på hvordan det ser ut bak kjøkkendøra, den som husfolket alltid lukker så omhyggelig med albuen når de serverer?
Her er det hemmelige rommet, der stillheten avløses av hektisk aktivitet. En lager middag, med forskriftsmessig nett over håret. Ved bordet bak forberedes utsendelsen av Rundbrevet.
Gjestene? De har trukket seg tilbake til Stillhetens Hus rustet med dagens Jesusmeditasjons-ark.
Var det den dagen vi mediterte over fotvaskingen, tro?
Før jeg slokna ved midnatt hadde jeg en vill tanke om å ha en fotvaskrunde ved kjærlighetsmåltidet for å leve oss kollektivt inn i teksten, men jeg kom heldigvis i tide fram til at det ikke passer så godt for norsk vinterføre. Tenk bare på alle strømper og sokker som må av! Hva er fotvasking satt inn i vår kontekst? Tja, det kan for eksempel være å hakke og måke veg slik at de andre gjestene kommer seg trygt over til frokosten uten å gå i bakken! ( Slik som etpar av gjestene gjorde.) Andre hadde forslag om å vaske hverandres hender og smøre dem inn med krem, noe som kan være svært aktuelt i det vanligvis så tørre vinterklimaet her!
Men kanskje et fint pynta rom og bord til kjærlighetsmåltidet også kan være en slik tjeneste? Her har vi lagt siste hånd på verket. Et enkelt måltid med Sandoms nattverdbrød, hjemmebakt flatbrød fra Lom, urtete fra Aukrust gard, ost, smør og frukt. Og med vann fra egen brønn til! Med salmer, bønn og deling av Guds gaver rundt bordet. "Smak og se at Herren er god!"
Kjærlighetsmåltidet er høydepunktet for mange av gjestene, fra de blir ønsket velkommen med et varmt håndtrykk, til de blir sunget over tunet av hutrende husfolk som ikke går inn i varmen igjen før siste gjest forsvinner inn av døra. Og, jo, dette måltidet er vel et høydepunkt for husfolk, også. Gjestenes overraskede blikk når de geleides inn i festsalen, er vel verdt alt det ekstra strevet!

Langs Kollavegen

Vi er midt inni den heltause retreaten. Når gjestene stikker hodet ut av døra til Stillhetens Hus, kan de nå se fjellene i sol på andre sida av elva. Du skjønner kanskje hvorfor det kalles Solsida og Solsidevegen?
















Nå ligger Bakkehuset i skyggen, men bare vent til neste måned! Sjogen har lavet ned, men snøfreseren har vært flittig i bruk, så gjestene kommer seg tørrskodd over til frokosten.








Når vi ikke har retreatgjester, foregår morgen-eller middagsbønn i Veslekapellet, ca 350 meter unna. Kommer du på retreat, kan du bruke dette vesle gudshuset fritt til egen bønn og meditasjon. Det er godt å kunne bryte av arbeidet og få en frisk spasertur fram og tilbake. Og det regnes som arbeidstid! På vandringen gleder vi oss over lyset som sakte vinner over mørket.




På grunn av snøen er det stort sett turer langs Kollavegen som er aktuelt for retreatgjestene nå. Men der kan en se og møte forskjellig, både rådyr og elg. Sporene er i allefall der!

Det er stort sett på fridagene jeg spaserer Kollavegen videre, forbi Nord-Sandom. Søndag lå selve veggen i skygge. Men hva er det jeg kan se langt der framme?




Jo, det er selveste Lomseggen som kneiser i sola, og det er første søndag i faste. Vi går mot lysere tider, mot påskemorgen!

Askeonsdag

Askeonsdag. Vi har begynt fastevandringen mot påske. I fjor laga jeg en hel fastekalender. Går det bra denne gangen, tro?
I dag jobber jeg med Rundbrevet, og har nettopp gjort brevet til Den Indre ringen klart til utsending.
Det er noen ting som likner, selv om mye er forskjellig fra ifjor. Da skrev jeg også bønne-og informasjonsbrev, og altså: Blogg. De siste dagene har jeg tenkt på at det å være retreatarbeider har noe grunnleggende felles med det å være misjonær, slik som jeg har opplevd det: Du må vite hvorfor du er her, ha det overordna målet, visjonene, motivasjonen klart og tydelig for deg. Hverdagen består av så mange små og store oppgaver, og det er ikke alle som er like meningsfylte eller tydelige hver for seg. Det er lett å tenke: Er det dette jeg kom hit for? Da er det viktig å se at den lille tingen er en del av et stort bilde, som ville ha vært ufullstendig uten den.
Et ikon består av mange penselstrøk. Hver for seg gir de kanskje ikke mening, men samlet og satt i system viser de Kristi ansikt for menneskene. Det er det som er målet , både på Sandom og i Japan, at mennesker skal se Kristus tilstede i sin hverdag og følge Ham. God fastevandring!

Uke 5: Sushi og solkaffe

Uka begynte med sushi og slutta med solkaffe.
Sushi-selskapet ( med instant misoshiru, for den som forstår det!) var rundt bordet i Nustuggu, der jeg bor. Det var min tur til å ha Bibelgruppa på besøk. Vi var 8 og fikk akkurat plass rundt bordet. Vel, vi hadde sikkert kunnet plassere et par til, også! Det var spisepinneplikt, men som du ser, ingen sure miner for det.
Etter mat og samtale om søndagens tekst, avslutta vi som seg hør og bør med aftenbønn i Veslekapellet.
Slik begynte uka, og nå har dagene blitt merkbart lysere. Slik at på lørdag ble jeg invitert på solkaffe i Skjåk! Det går nok flere uker før klokketårnet på Sandom igjen ligger badet i sol, men solskinnet kryper nedetter solsida og snart kommer det over elva!