fredag, oktober 19, 2007

Kollavegen

Tidlig i oktober, før vinden hadde gjort seg ferdig med lauvet. Retreatdagen begynner tidlig om morgenen. Jeg forlater Nord-Sandom med husene og Vesle-kapellet for å gå de ca.400 m bort til Sandom der gjestene ennå sover.
Elva flyter stille og fin mellom sandbankene, og minner meg om havet!
Jeg bor ved en landeveg, Kollavegen, som er et eksempel på gammel vegbyggerkunst i Norge, og derfor verneverdig. På enkelte steder er den så smal at jeg holder pusten når jeg kjører Sandom-bilen, og ber om at ingen må komme rundt neste sving. Noe annet er det ikke å gjøre, for denne vegen vil nok aldri bli bredere. Her er det bare å tilpasse seg forholdene!
Men det er en fin veg, med sine stabbesteiner som minner om budene Gud har gitt oss for at vi skal holde oss på vegen uten å falle i noen av grøftene, og jeg føler meg priviligert som får gå langs et slikt kulturminne hver dag og beundre resultatet av mer enn 100 år gammelt slit.
Så er jeg framme og en ny dag på retreat kan begynne, med vekking av gjestene, morgengudstjeneste og frokost.
Når jeg skal tilbake om kvelden, er det ikke mye å se av vegen. Lyskjeglen til lommelykta lyser bare akkurat opp der jeg setter foten, men over er det et hav av stjerner. Gatelykter hører til i en annen verden....

2 kommentarer:

Hulda sa...

Hei Anna Magni!

Så fine bilder du har tatt av tyttebærlyng og tyttebær. Flotte bilder av veien du kjørte her også. Syns du bor flott, nesten som ei stor hytte. Håper du trives i den nye jobben din!

Hilsen Hulda

Anonym sa...

Hei Anna Magni,
Fine bilder av Kollavegen og vekker gode minner fra mitt opphold på Sandom. Gir også gode assosiasjoner til pilegrimsleden om vi går den fysisk eller den vei vi går for å følge Guds vilje. Tusen takk til deg og husfolket som gjorde vårt opphold på Sandom i september/oktober til en rik og meningsfylt opplevelse. Vennlig hilsen Janne Larsen, Sandefjord.