jeg stanser umiddelbart
ved hodet til den sovende Kristus
du stopper meg og jeg blir underlig berørt
kan du fortelle meg hvorfor jeg blir det,
hvorfor disse tårene
hva er det du vil vise meg nå?
men du bare sover
og etter ei stund kan jeg ikke motstå fristelsen til å stryke deg over håret
her jeg kneler i bønn
inviterer du meg til hvile
og er hvile dette å ha tillit midt i stormen?
å ha med seg deg
som uten bekymring sover på ei pute bak i båten
jeg legger meg ned sammen med deg ei lang stund
jeg hviler, søvnig og godt
du smiler i søvne
1 kommentar:
Bra å lese.
Bra å være i båten,
så nær
at du kan stryke håret hans.
Da plutselig
er han der,
så nær
at han gjør det stille
der du er.
MinsteBROR
Legg inn en kommentar