Det er ikke ofte jeg ser Morgennytt på nrk, mest fordi jeg er på arbeid da, men også fordi Nord-Sandom ligger i skyggen av den “landsomfattende” digitale TV-dekningen. Vi får rett og slett ikke inn vanlig TV, og er takknemlige for Eidsiva og nrk`s nett-tv…
Men idag er jeg på pinseferie hos ei venninne i urbane strøk, og nytter høvet til å slå på flatskjermen men jeg spiser frokost.
Referat fra den siste vitneforklaringen av ungdommene på Utøya ruller stille over venstre side av skjermen, mens bildene på høyre veksler mellom meldingene om Gunnar Sønsteby`s begravelse og tilgrisede gater i Trondheim på grunn av streik.
Jeg kjenner tårene mens jeg leser referatet og min japanske bakgrunn opprøres over streiken og kontrasten. Hva i all verden er det vi tilbyr turistene som har spart lenge og betalt dyrt for å se vårt fagre land? Søppel i gatene? – Jeg gremmes.
Og, viktigere, har vi ikke lært noe etter i fjor sommer – om hvilke verdier som er viktigst? Når skal rike Norge slutte å kreve mer - slutte å la “uskyldige” lide pga kravene? Mitt japanske jeg forteller meg igjen at det ikke går an å oppføre seg slik. Barn har rett til undervisning – våre gjester har krav på å få det de har betalt for – en ren by.
Mitt norske jeg prøver å komme til orde – hvorfor reagerer jeg ikke slik på bøndenes krav?
Mitt japanske jeg svarer at de jobber hardt, har lite fritid, og dyrene tillater dem ikke å streike slik som de andre. Dessuten kan vi godt klare oss uten brød og melk i noen dager!
Om noen dager får vi en gjest fra Asia. Jeg håper streiken er over til da. Det ville være for flaut. Det er ikke slik jeg ønsker at verden skal se Norge. Eller - kanskje streikelederne kunne lære litt om sultestreik av henne? Og av alle de tusener som sitter i fengsler og fangeleirer verden rundt mens streikevaktene akkurat nå koser seg med is i finværet…
Det ville nok ha satt fart i sakene.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar