Det hørtes spennende og eksotisk ut, så jeg sa ja, takk, da naboene inviterte meg med. Søndag ettermiddag kjørte vi forbi avkjørselen til Galdhøpiggen og langt opp i Bøverdalen, der en familie hadde stilt det nyopp-pussa seterhuset til disposisjon for menigheten, og altså inviterte til setermesse, som har sin egen liturgi! Ja, det er godt å komme til ei åpna grind! Og som i Japan ble gangen etterhvert overfylt av joggesko, noen finsko og fjellsko.
Det var kjølig ute med nysnø på toppene omkring, men inne i seterhuset ble det både varmt og trangt om plassen. Noen av de yngste fant plass på peiskanten under gudstjenesten, men etterpå ble det tent på der, og vi toget ut på kjøkkenet for å nyte hjemmebakt til kirkekaffen: Lefser, kringle, rundbrød, mm. En smak av Gudbrandsdalen!
Vertskapet stilte opp i matchende antrekk, og sørget for at alle hadde noe å spise og drikke, og vi fikk også høre mer om området, og om seterdrift i gamle dager.
Som preludium sang vi sangen om Bøverdalen, og fjellene med melisdryss fungerte utmerket som altertavle!
