Det starta med et misjonsmøte Blåmandag, der teksten var fra Lukasevangeliet, når Jesus møter to av disiplene etter oppstandelsen. De forteller om alt det tragiske som har hendt, men kjenner ikke medvandreren igjen. Etterhvert viser Jesus til tekster fra Bibelen, som forklarer hvorfor Messias måtte bli dømt til døden på et kors, og stå opp igjen. Når de setter seg ned for å spise, kjenner de ham igjen, men da blir han borte. De skynder seg tilbake til byen for å fortelle de andre vennene at Jesus er i live.
-Hva? - var min første reaksjon. - Dette er å ta ting på forskudd! Det er lenge til første påskedag. Men ettersom talen gikk fram ble jeg omvendt. Vi blei utfordra til å tenke etter hva slags tekster fra Bibelen Jesus kunne ha henvist til, og fikk noen eksempler. Plutselig så jeg at første påskedag kaster lys tilbake over fastetida! Vi forbereder oss ikke bare på kors-døden, men på oppstandelsen som følger.
Forklarelses-opplevelsen på fjellet, og gjenkjennelses -opplevelsen til de vandrende disiplene, står på hver sin side av fastetida, rammer den inn og gir mening og lys til forberedelsen. Og mye å fundere på, og meditere over!
Og idag sto dette sitatet av biskop Erik Varden i bakside-andakten i Vårt Land:
"Fasten er ikke et mål i seg selv. Hensikten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde. Det vesentlige for fastetiden er en dyp forankring i Kristusmysteriet. "
Forberede seg.....på erkjennelsen av Kristi oppstandelse...!
Slik får lyset fra påskedag tilbakevirkende kraft over fastetida. Det blir spennende!
