fredag, mars 03, 2023

Om å senke skuldrene

 


I dag kom dette bildet, tatt for 2 år siden, opp på Facebook. Det er min firbente Åndelige veileder Ignatius, som har senket skuldrene og forteller meg at nå er det bønnetid. Vi delte dagene under pandemi og nedstegninger.

Et minne fra den  våren ,2020 ,sitter som spikret fast. Jeg var permittert fra Sandom i 90 prosent, og dagene var rolige, men gode. Midt på dagen gikk jeg bort til Sandom for å sjekke mail, hus, planter, og telefonen hadde jeg alltid med. Min nabo møtte jeg på tunet, og vi i husfolket som var tilstede, var å regne som en kohort. Dagene gikk med morgenbønn på Skype, vedarbeid, turer, bøker og kontakten med NAV. Så måtte jeg jo kjøre inn til Lom for å handle innimellom.  Jeg trivdes egentlig med roen og stillheten, men siden jeg skulle bli pensjonist og flytte nordover,  gikk jeg glipp av avskjed både med koret og gruppa for Åndelige veiledere, og akkurat det var leit. Jeg fikk ikke laget sushi til  siste korøvelse, som jeg hadde planlagt lenge....

Men altså, utenfor Coop Ekstra den marsdagen, traff jeg en av koristene.  Hun møtte meg med et stort smil og sa: - Nå kan vi senke skuldrene! 

Akkurat det hørte jeg ingen annen si i løpet av nedstengningen, men både smilet og hilsenen sank inn og gjorde dagen min gladere. Det var sant  - vi kunne ikke endre på situasjonen, det var bare å erkjenne at kontrollen ikke er min lenger. Jeg kan må vente, og da kan jeg like godt overlate meg til Gud og gi ham den. Og altså - senke skuldrene. 

Fastetid er tid for å senke skuldrene og fokusere, finne ut hvem jeg er og hvor jeg skal, mens jeg betrakter Jesus på vei mot død og oppstandelse. Sier jeg midt oppi valgkomité, styrearbeid, årsmøteforberedelser osv. Jeg har kommet inn i hamsterhjulet igjen. Og jeg vil ut!

 Har vi glemt det pandemien lærte oss om å leve saktere, om å stoppe opp? Om at alle saker og styrer og aktiviteter ikke er like viktige? At det viktige er den daglige kontakten med andre mennesker? 

- Hva inviterer du meg til nå, Gud? Jeg satt i stillheten på Nord-Sandom og spurte.  Jeg trenger å spørre på nytt...

torsdag, februar 23, 2023

Lys over fastetida

 


I år har jeg fått et nytt perspektiv over fastetida!

Det starta med et misjonsmøte Blåmandag, der teksten var fra Lukasevangeliet, når Jesus møter to av disiplene etter oppstandelsen. De forteller om alt det tragiske som har hendt, men kjenner ikke medvandreren igjen. Etterhvert viser Jesus til tekster fra Bibelen, som forklarer hvorfor Messias måtte bli dømt til døden på et kors, og stå opp igjen. Når de setter seg ned for å spise, kjenner de ham igjen, men da blir han borte. De skynder seg tilbake til byen for å fortelle de andre vennene at Jesus er i live.

-Hva? - var min første reaksjon. - Dette er å ta ting på forskudd! Det er lenge til første påskedag. Men ettersom talen gikk fram ble jeg omvendt. Vi blei utfordra til å tenke etter hva slags tekster fra Bibelen Jesus kunne ha henvist til, og fikk noen eksempler. Plutselig så jeg at første påskedag kaster lys tilbake over fastetida! Vi forbereder oss ikke bare på kors-døden, men på oppstandelsen som følger. 

Forklarelses-opplevelsen på fjellet, og gjenkjennelses -opplevelsen til de vandrende disiplene, står på hver sin side av fastetida, rammer den inn og gir mening og lys til forberedelsen. Og mye å fundere på, og meditere over!

Og idag sto dette sitatet av biskop Erik Varden i bakside-andakten i Vårt Land:

"Fasten er ikke et mål i seg selv. Hensikten er å forberede seg åndelig, mentalt og fysisk på erkjennelsen av Kristi oppstandelse fra de døde. Det vesentlige for fastetiden er en dyp forankring i Kristusmysteriet. "

Forberede seg.....på erkjennelsen av Kristi oppstandelse...!

Slik får lyset fra påskedag tilbakevirkende kraft over fastetida.  Det blir spennende!