Knekt bjørk

stormen tok ho

då den store bjørka vart felt

ho klamra seg fast til stubben

våga ikkje å tru

på si eiga rot

våga ikkje å sleppe taket

og gje seg over til vinden

Enn om fridagene ble en retreat?

Hva betyr påske, Kristi Himmelfart og pinse for deg? 

Etterlengtede fridager? 

Avkopling og kvile? 

Turer? 

Vårpuss og hagearbeid? 

Kanskje gudstjenester, i byen og på fjellet, eller stemningsfulle konserter? 

Påskeferien kan også bety fordypning i Jesusfortellingene, og nærhet til Jesus Kristus, som er midt iblant oss nå i starten av året 2018, «still going strong»! 

Kristi Himmelfartshelga kan bety fokusering på at Jesus er her, i bygder og byer og hjem, midt iblant oss, som vi sier. Han ble menneske som oss, men har ingen menneskelige begrensninger lenger. 

Pinsehøytiden fører dette videre og forteller om Den Hellige Ånds komme til disiplene, og til oss, og alt det som førte til kirkens fødselsdag.

Men midt i en travel familie, eller i feriemodus med venner eller barnebarn, er det ikke lett å få stoppet opp og tenkt skikkelig etter. Eller kjent godt etter!

Er det ikke slik at vi av og til trenger å trekke oss tilbake for å gjenoppdage høytidenes kristne innhold og gjenopprette relasjonen til Gud, til Jesus Kristus? 

Derfor arrangerer vi retreat nettopp i høytidene. På en retreat er det ingen lange prekener eller bibelstudier. En får hjelp til å sette seg ned i stillhet og leve seg inn i, eller reflektere over, en bibeltekst som omhandler Jesus Kristus. Edin Løvås beskriver det slik i heftet "Stillhetens Hus":

«Retreatgjesten sitter alene på sitt rom, i Stillhetens Hus. Har han vinduet åpent, kan han kanskje høre et svakt sus av en foss og kanskje en sauebjelle. Men han lytter innover og oppdager at det ber inne i ham. Og han forblir bare stille og lar Ånden be «med sukk som ikke kan uttrykkes i ord». Slik avdekkes den livgivende kilde inne i oss, når vi øver tausheten og stillheten i et miljø hvor Jesus er sentrum.»

Ingen venter at man skal komme på påskeretreat hvert år – hverdagen krever sitt – men en gang innimellom kan kanskje retreaten, du selv og Jesus-relasjonen få førsteprioritet i høytiden også? 

Hverdagslivet er vel verdt en retreat!