Fra solstolen

Jeg sitter med min frokostkaffekopp og betrakter blomsterbedet foran huset mitt.

Mens jeg reflekterer over  Paulus som hadde for vane å gå i synagogen hver sabbat.

Og jeg tenker at det jeg gjør nå, må være en god vane å ta vare på. Den gode vanen som får det til å blomstre, fordi den åpner opp for hans vann, hans sol.

Jeg ser på naboens bed og tenker at i år blomstrer det vakrest hos meg.

Jeg har åpnet kranen og brukt “svetteslangen” hver kveld.

Åpna opp for vannet.

- Jeg? Kan jeg være en åndelig veileder?  spør jeg.

Og får tilbake:

- En åndelig veileder er en som åpner opp for mitt vann, slik at pilgrimen kan få blomstre som jeg vil, i mitt solskinn.

Vi blomstrer på forskjellige vis, derfor er vi vakre sammen, og alle kommer til sin rett.

Slik funderer jeg over kaffekoppen og sender en takknemlig tanke til engelen som tok ugresset en gang under forrige retreat…av og til har de hagehansker på.

Å samle på gledene

Denne våren og sommeren har jeg bevisst samlet på en spesiell nytelse og glede: Å sitte ute på trappa med frokost og kaffekopp.
Med søndagsfrokostbrettet i Baden-baden-stolen, eller bare rett på dørstokken når jeg ikke har så god tid.
Jeg samler inntrykket av tunet, har fulgt sommerens utvikling, og ikke minst:
Jeg samler på lys og varme, et livgivende lager å ta av i den lange, kalde og mørke vinteren…

Hva slags hverdagsgleder samler du på nå?

Å stoppe opp

Å stoppe opp.
Å stoppe opp kan være å legge fra seg lista med gjøremål og gå i fjellet på fridagen.

Å stoppe opp – fordi noen stod og sperra vegen. Men det gikk veg utenom!

Å stoppe opp – når målet er i sikte, og innta det sakte.

Å stoppe opp – fordi noen blei for nærgående. Trekke seg tilbake og sette grenser.

Å stoppe opp – ved akkurat den utsikta en ønsket i tepausen!

Listene venter til i morgen.
Stoppe opp og ta vare på gaven idag.