Meditasjon og fjellvandring 2

Neste dag kjørte vi opp til Soleggen, på motsatt side av elva, slik at vi fikk se Lom sentrum og Lomseggen ovenfra.
Vannet ser forlokkende ut, men det er kaldt!

Neste dag- klare for å bestige Soleggen, første etappe i rolig meditasjonsvandring.
Oppe i skråninga skal vi ha pausen og veksellesning før vi går videre i ulikt tempo.

På veg opp var det litt av hvert å ta bilde av, både kjent og ukjent vegetasjon.
Min medvandrer kunne fortelle meg navnet på denne skjønnheten: Mogop! Jeg hadde aldri hørt om den før, men det viser seg at den er fylkesblomsten til Oppland.
Oppe på toppen venter belønningen: Et flott panorama over En del av
Jotunheimen, med Galdhøpiggen. Noen satte også stor pris på melkesjokoladen vi deler ut på siste fjellvandringa! De sprekeste fortsatte innover og gikk en runde ned til bilene.
Noen gikk en kortere runde, og andre var fornøyde med å gå ned korteste vegen igjen, etter å ha skuet utover fjellheimen, deriblant rutene vi allerede hadde gått.

-Det blir nok ikke siste gangen i år?

Meditasjon og fjellvandring

Hvem kan gå i fjellet i arbeidstida ? Hvis du kan se hvem som skjuler seg bak solbriller og hatt, så er det svaret. Her er jeg på tredje og siste fjellvandringsdag denne gangen, på toppen av Soleggen ved Lom.(ca1500 m.o.h.)
Men for å ta den første dagen først, så starta vi på Åslifjellet. Hadde noen sagt til meg for et år sida at jeg skulle gå fremst og være med og lede ei fjellvandring, hadde jeg nok sagt: "Nei, det tror jeg ikke!" Men denne gangen har jeg vært med i fjellet alle dagene for å lære rutene, og første dagen var jeg altså med i spissen. ( Det var tydelig å kjenne dagen derpå! De andre dagene holdt jeg meg lenger bak, og var "barnepike", som en av de erfarne retreatdeltakerne uttrykte det!)
Dagen i Åslifjellet starta, som ellers, med at vi leste meditasjonsteksten høyt på nytt ved bilene, og så gikk en halv times tid i stillhet i samla flokk. Deretter var det vekselllesning fra Salmenes bok, og så medbrakt matpakke.
Ved denne vesle bua skiltes vegene, noen gikk en kortere og roligere tur, mens vi andre tok fatt på runden som inkluderte et bad i fjellvann for de aller tøffeste(etter min mening!)
Fra toppen av ryggen vi gikk på, kunne vi se Sandom og Kollen ovenfra. Langt borte er Rondane,
og i motsatt retning, Jotunheimen, med Galdhøpiggen.

Første dag i fjellet tok jeg tre nye steg:
Lede fjellvandring ( med assistanse, riktignok)
Kjøre Sandombilen med gjester opp til fjellet.
Fylle bensin på Sandombilen( få opp bensintanklokket selv, og bruke kortet)!!!

Det er aldri for sent å lære noe nytt! Jippi!!!