Kollavegen

Tidlig i oktober, før vinden hadde gjort seg ferdig med lauvet. Retreatdagen begynner tidlig om morgenen. Jeg forlater Nord-Sandom med husene og Vesle-kapellet for å gå de ca.400 m bort til Sandom der gjestene ennå sover.
Elva flyter stille og fin mellom sandbankene, og minner meg om havet!
Jeg bor ved en landeveg, Kollavegen, som er et eksempel på gammel vegbyggerkunst i Norge, og derfor verneverdig. På enkelte steder er den så smal at jeg holder pusten når jeg kjører Sandom-bilen, og ber om at ingen må komme rundt neste sving. Noe annet er det ikke å gjøre, for denne vegen vil nok aldri bli bredere. Her er det bare å tilpasse seg forholdene!
Men det er en fin veg, med sine stabbesteiner som minner om budene Gud har gitt oss for at vi skal holde oss på vegen uten å falle i noen av grøftene, og jeg føler meg priviligert som får gå langs et slikt kulturminne hver dag og beundre resultatet av mer enn 100 år gammelt slit.
Så er jeg framme og en ny dag på retreat kan begynne, med vekking av gjestene, morgengudstjeneste og frokost.
Når jeg skal tilbake om kvelden, er det ikke mye å se av vegen. Lyskjeglen til lommelykta lyser bare akkurat opp der jeg setter foten, men over er det et hav av stjerner. Gatelykter hører til i en annen verden....

Tyttebæret oppå tuva

Liker du havregrøt med kulturmelk og nyrørt tyttebærsyltetøy til frokost? Ja, da er retreat på Sandom stedet for deg! Bærene finner vi like utafor døra, så å si. Her går skogsvegen oppover Lomskollen.
Små detaljer med høstfarger langs vegen!
Men det er de røde bærene i grønne klær vi har lett etter. Er de ikke skjønne? Og det kan være veldig meditativt å gå i tyttebærskogen alene! Her heter det forresten ikke tyttebær. Det heter tyting!
Nede på kjøkkenet blir de små røde renset og rørt og frosset ned i melkepakker. Snart har vi nok for et helt år med retreater! Retreatgjestene får også lov til å hjelpe til med plukkinga, hvis de vil. Som sagt, det kan være en god meditativ øvelse!

Flere glimt fra septemberfjellet

En forventningsfull flokk på veg mot fjellheimen. Vi går i stillhet den første halvtimen og lar tankene dvele ved morgenens bibelmeditasjon.
Oppe på platået på veg mot Soleggen snur vi oss og skimter Galdhøpiggen til venstre mot horisonten.
Vi var ikke alene på toppen av Soleggen! Skoleelever på leirskole hadde kommet først. Men det var god plass til alle, og her nåt vi kaffen og sjokoladeplatene som turlederen delte ut!
Dagen før hadde vi fått se Lomseggen og Lom sentrum ovenfra. Fra Soleggen så det ikke veldig høyt ut.

Glimt fra september

September har gått uten at bildene har kommet på bloggen, men her kommer et tilbakeblikk. som du ser på bildet ovenfor, kom bagasjen endelig trygt fram i begynnelsen av måneden. Eskehaugen virket liksom mindre i det nye soveværelset mitt!
September kom med høstfarger i fjellet og fjellvandringsretreat. Her raster vi i nærheten av Soleggen, og Laffen er med!
Det sies at bøndene i Lom inngikk en avtale med Vårherre: Hvis du sørger for sol, skal vi klare å skaffe vann selv. Slik ble vassvegene til. De er også ypperlige å gå og meditere langs.
På veg videre opp mot dammen etter veksellesning fra Salmenes bok og en matpause.