torsdag, oktober 24, 2013

Bare retreat?

Av og til står det "Vanlig retreat" eller bare "retreat" på programmet til Sandom og Tomasgården. Vi kunne kanskje også si en klassisk sandom - retreat? Hva skjuler seg her? Jo, dette er en retreat som har et dagsprogram med taus tid formiddag og ettermiddag, og tider for å snakke sammen - rundt kaffebordet, og på tur, for eksempel. 

Men hemmeligheten er, for å si det først, er at ingen retreat er vanlig! Derfor kan en retreat uten noe oppgitt tema, bli veldig spennende! Vi erfarer at Gud faktisk har sin egen agenda for den enkelte av gjestene våre. Dessuten har vi alltid et tema for meditasjonsserien, og dette går igjen i tidebønnene. Så dette er retreaten både for deg som liker å bli overrasket, og for deg som vil prøve å gå åpent inn i et opplegg. Alle høytidsretreatene våre er denne typen retreat - og der er temaet selvsagt gitt på forhånd.

På disse retreatene har vi lyttegruppe hver kveld. Det betyr at du kan dele dine overraskelser, eller mangel på dem, med de andre gjestene, uten at noen kommer med uønskede spørsmål eller kommentarer. Et pluss  er også at det er rimelig inspirerende å høre hva de andre har fått i løpet av dagen! Og det er selvsagt frivillig om en vil dele eller ikke. 
Lyttegruppa topper seg i kjærlighetsmåltidet siste kveld, der vi har sangstund, delestund og nattverd rundt et enkelt festbord. Vi feirer fullføringen av en retreat sammen! Det fellesskapet som av og til oppstår på en retreat med gjester i alle aldre, med ulike bakgrunner, kan være forbløffende!

Bortsett fra de faste, tause tidene kan du selvsagt velge hvor mye tid du vil bruke i taushet. Setter du på deg "taus-dag-knappen", vil de andre gjestene akseptere at du vil vende deg innover og ikke være sosial akkurat da. Stillhetens Hus bevarer stillheten hele tida, bortsett fra ved tidebønnene, og i sjelesorg - rommet. "Stillhetens benk" og "stillhetens stein" finnes også på tunet! 

Hva snakker en om på en slik retreat? For å bevare det medative gjennom dagen, og bli i kommunikasjonen med seg selv og Gud, anbefaler vi at en ikke spør og graver om hverandres bakgrunn og hverdag, slik en ellers gjør for å bli kjent. Nei, her får du faktisk lov til å være anonym - bare på fornavn...og sette dine egne grenser for hva du vil fortelle om deg selv. 
Som noen har sagt: - Vi kommer sammen for å hjelpe hverandre i å være stille for Gud - og være i relasjonen med ham. Dette kan være stedet for åndelige samtaler ved kaffebordet, eller rett og slett samtale om det som skjer her og nå.... at jeg så et ekorn på turen, eller klarte å gå til toppen av Kollen, og hvordan det var...! Det er mange frigjørende samtaler som fremdeles holder en på sporet, selv om de kan være et positivt avbrekk i den prosessen som foregår inne i en. Dette kan også være stedet for å øve seg i å sette ord på forholdet til Gud, ord for hverdagen du skal vende tilbake til. Og skulle det av og til bli uforutsett taust, gjør det ingenting...

Det er ikke slik at tause retreater "står over" en vanlig retreat. Vi er forskjellige, og velger etter det. Men kanskje kan det være smart å bli kjent med retreat-konseptet på denne måten før du hiver deg ut i  ei uke med absolutt taushet? Retreatlederen vil nemlig lede gruppa gjennom de ulike programpostene, og forklare dem nøye - for eksempel gangen i en Jesusmeditasjon, eller hva stillheten kan gjøre med deg.

Så velger kanskje noen "taust" som sin årlige retreat etterhvert. Andre går den ignatianske vegen. Poenget er at å velge retreat ikke er som å gå på shopping for å finne et interessant tilbud til handlekurven. Nei, det dreier seg om en livsstil - jeg bestemmer meg for at ei uke i året skal være viet et dyptgående stevnemøte med Gud. Det vil gi klangbunn og retning for hverdagen.